Ny undersøkelse fra SINTEF: Mange har ikke behandlingsplan

undersøkelse

SINTEF har på oppdrag fra Helsedirektoratet gjennomført en undersøkelse rettet mot voksne brukere og pasienter som mottar poliklinisk behandling i psykisk helsevern, og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Helsedirektoratet ønsket mer kunnskap om hvordan folk opplever behandlingstilbudene. Kompetansesenter for brukererfaring og tjenesteutvikling, KBT, har vært samarbeidspartneren i arbeidet. Kunnskapen skal benyttes i videreutvikling av tjenestene.

Temaer i undersøkelsen var blant annet:

  • Har behandlingen har vært til hjelp
  • Har du hatt mulighet til medvirkning i egen behandling
  • Opplevd samarbeid mellom involverte tjenester
  • Livskvalitet
  • Oppfølging av somatisk helse
  • Undersøke pasientenes opplevelse av kontinuitet, behandlerrelasjon og medvirkning

 

Mange har ikke behandlingsplan

Nasjonalt pasientforløp for psykisk helse og rus skal legge brukerperspektivet til grunn ved å ta utgangspunkt i hver enkelt pasientens situasjon, ønsker og behov (Helsedirektoratet, 2022b). Dette innebærer at god informasjon og forutsigbarhet for pasient og pårørende skal sikres gjennom hele forløpet. Det skal også gis informasjon om ulike behandlingsalternativer og tjenestetilbud, slik at man kan ta et informert valg om behandling og oppfølging.

Med brukermedvirkning menes at de som berøres av en beslutning, eller er brukere av tjenester, får innflytelse på beslutningsprosesser og utforming av tjenestetilbudet.

Rapporten forsøker blant annet beskrive i hvilken grad brukere medvirker i egen behandlingsplan, i tråd med innholdet i pasientforløpet. Ved TSB sier nesten halvparten av pasientene at de har en behandlingsplan, mens det er 35 prosent i psykisk helsevern og 21 prosent blant pasienter hos avtalespesialist som rapporterer det samme. For alle tre gruppene svarer over 20 prosent at de ikke vet om de har en behandlingsplan.

Dette leser vi som svært interessant når det kommer til hva behovet er for hvordan implementere reell brukermedvirkning i praksis.

 

Få har individuell plan

 

Andelen pasienter som rapporterer at de har individuell plan (IP) er høyest blant dem i TSB, med 26 prosent (se graf), betydelig lavere blant pasienter innen psykisk helsevern, hvor det er 14 prosent. Som forventet er andelen med IP langt lavere blant pasienter hos avtalespesialister, kun 7 prosent. Svært få, kun mellom 3 og 5 prosent, sier at de ikke ønsker IP. Det er imidlertid en betydelig andel som ikke vet om de har IP, med 35 prosent blant poliklinikkpasientene og 26 prosent blant pasienter hos avtalespesialister. Mellom 18 og 26 prosent av pasientene oppgir at de ikke har fått tilbud om IP. Rapporten viser at tverrfaglig behandling og koordinerte tjenester har en god effekt. Så hvorfor viser rapporten at andelen som benytter seg av IP et så lavt tall? Vet pasientene at IP er en rettighet de har?

 

Blir man godt nok informert om ens rett til brukermedvirkning fra start?

God informasjon, omhandler i høyeste grad om å motta informasjon om at medvirkning er en lovfestet rettighet, om hva det er og hvorfor det er viktig for deg som mottaker av velferdstjenestene.

Fikk du god nok informasjon om innholdet i behandlingsopplegget ved oppstart?

Fikk du informasjon om tidsplanen i behandlingsopplegget?

Har du god nok informasjon om plager/ diagnose?

Har du god nok informasjon om hva pakkeforløp eller nasjonalt pasientforløp?

Relevant spørsmål kunne omhandlet om man i det hele tatt vet om har rett til brukermedvirkning.

Kan ikke ta for gitt at tjenestemottakere er godt nok informert

Vi i Erfaringssentrum tar det ikke for gitt at alle brukere av velferdstjenestene vet at brukermedvirkning er en rettighet, og hva det faktisk innebærer. Det fremkommer ikke noe sted i rapporten. Et spørsmål som vekkes er om de som bruker tjenestene vet hva brukermedvirkning er, og om det informeres godt nok om det? Å aktivt delta i egen behandling er en sentral del av tilbudet, og en rettighet man har.

regjeringen.no kan vi lese at «Pasienter med store psykiske utfordringer og flere diagnoser opplever i mindre grad at behandlingen hjelper mot plagene.» Og Helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol forteller:

«Her har vi en jobb å gjøre, og derfor er tilbudet til dem med langvarige og sammensatte behov et av innsatsområdene i vår opptrappingsplan for psykisk helse.»

 

Vil du lære mer om hvilke roller som styrker brukerperspektivet og hvordan de gjør det? Les mer HER.

Del på Facebook
Twitter
Del videre på LinkedIn