Alle mennesker gjør det, hver eneste dag, hele året, hvert år. Noen gjør det mer enn andre, og noen blir faktisk syke av det. Det er en av livets verste fiender; Bekymring. Vi bekymrer oss alle i ulik skala. Jeg er en av ekspertene. Jeg var spesielt god på det tidligere, og har fagbrev i bekymring.
Hjelper det å bekymre seg?
Med depresjon og angst følger det mye bekymring, og når en bekymrer seg gir en næring til angst og depresjonen som igjen gir mer bekymring. En vond sirkel å komme inn i.
Miljøkriser, krig, høye strømpriser, dyre matvarer, det er nok av bekymringstriggere. Det er rikelig med grunner til å bekymre seg. Vi bruker mange timer i uken på å bekymre oss. Det store spørsmålet er: Er det nyttig? Før jeg begynte hos psykolog, var jeg helt overbevist om at: ja det er til stor nytte, og at bekymring hjelper meg, og forbereder meg på det som skal skje. At jeg ved å bekymre meg har mer kontroll. Etter noen måneder fikk imidlertid denne psykologen meg til å innse noe som har gitt meg et litt bedre liv. Han fikk meg til å innse at det har absolutt ingen nytte. Ja, vi trenger å forberede oss på ting, men bekymring er ikke en måte å forberede seg på.
Det er forresten heller ikke bare-bare å håndtere kriser som ikke kommer likevel. Bekymring ødelegger dagen i dag og har ingen nytte.
Her, og nå.
Forskning viser at barn ler i gjennomsnitt 400 ganger pr dag, mens vi voksne ler kun 14 ganger daglig. Hva skjedde underveis? Jo vi ble voksne og begynte å bekymre oss. Begynte å tenke på hva som kan gå galt. Og det meste kan jo gå galt, men mest sannsynlig så går det bra. Og går det ikke bra, så går det over!
Det er to dager vi ikke trenger bekymre oss for; dagen i går, og dagen i morgen!
Hvorfor ødelegger vi oss selv med å bekymre oss? Det er mulig å tenke alternativer til bekymring. Mitt vendepunkt ble de tre ordene; «Her og nå». Jeg kan ikke håndtere 2024, eller 2030 på forhånd, jeg må leve først her og nå. Når jeg bekymrer meg for hvordan 2024 blir, og tenker katastrofetanker om alt som kan skje da, så ødelegger jeg dagen i dag, ødelegger her og nå.
Min kropp og min hjerne er laget for å håndtere kriser NÅR de kommer, HVIS de kommer. Fram til det må jeg leve HER og NÅ. En dag om gangen, og av og til bare ett minutt eller ett sekund om gangen.
Kan man kontrollere framtiden?
Jeg har selv fått en bekymringsfull, deprimerende diagnose. «Tilbakevendende angst og depressiv lidelse.» Den sier meg at jeg kommer nok til å bli dårlig igjen, og det har jeg blitt det noen ganger. Jeg tenkte meg syk. Jeg ble en selvoppfyllende profeti. Helt til jeg VALGTE å ikke leve slik. Begynte å tenke at kanskje blir jeg dårlig igjen, kanskje ikke, men jeg kan ikke ødelegge dagen i dag med å tenke at jeg kommer til å bli dårlig i morgen. Jeg måtte innse at bekymringer løser ingenting. Jeg kan ikke kontrollere framtiden, og jeg blir syk av å prøve.
Tilbakevendende trenger ikke bety at den vender tilbake. Fordi om det kjører biler på veien trenger jeg ikke å bli truffet av en, og flyet mitt faller ikke mindre ned om jeg bekymrer meg for det. Jeg kommer alltid til å bekymre meg, men ikke i en skala som ødelegger dagen i dag. Jeg vil leve her og nå i 2024.
Solveig Bartun Rob er erfaringskonsulent ved Kronstad DPS. Fra januar til juni i 2024 har hun månedlig gjestespalte hos Erfaringssentrum. Les det forrige innlegget hennes her.
