Det blir lysere, men mørket har ofte sett sterkest ut for meg. Man kan dessverre ikke bare skru av mørket. Men prøv å tenne et lys! Lyset er sterkest, og lyset overvinner mørket. Det blir dag, og det blir sol. Lyset og morgenen stiger opp, og ut av mørket.
I juni, på et av årets lyseste og fineste døgn, gikk jeg for første gang en fjelltur på natten. Turen gikk over vidden i bergensfjellene, fra Fløyen til Ulriken. En utrolig flott turopplevelse som starter veldig bra med flott vær, god form, og godt selskap. Mesteparten av turen gikk veldig bra selv om jeg er skeptisk på forhånd, og hadde pakket med førstehjelpsutstyr, dopapir, paraset, vann og cola.
Lyst lenge og lite mørke
I juni var det lyst lenge, og lite mørke. Å se solnedgangen fra vidden var en fantastisk opplevelse, men etterhvert ble det mørkt og kaldt, beina verket, og det virket plutselig så uendelig langt til Ulriken. Ikke minst virket det langt ned de mange bratte trappene fra Ulriken på natten. Hvert trinn gjorde vondt i kroppen og jeg måtte støtte meg på noen. Det gikk sent, veldig sent, og målet virket umulig å nå. Likevel begynte det heldigvis etterhvert å lysne litt igjen, og vi kom ned sammen. Vi nådde målet, vi klarte det sammen, og det ble en skikkelig mestringsfølelse!
Blir det lyst igjen?
Det er lett å bli motløs i mørket. Alt blir tyngre. Vil det bli lyst igjen? Jeg er godt kjent i mørket. I mine mørke depresjoner har håpet vært helt borte og jeg ser ikke et lite lysglimt engang. Jeg har vært der flere ganger, men hver eneste gang er jeg like overbevist om at denne gangen kommer ikke lyset tilbake. Desember og januar er de mørkeste månedene her i landet. Da er det mørkt når jeg går til jobb, og mørkt når jeg kommer hjem fra jobb. Bare noen få timer dagslys hver dag. I slutten av desember snudde solen, men det merkes ikke med en gang. Nei man må langt ut i februar før det merkes. Slik er det med depresjoner også. Det blir ikke plutselig lyst, men det blir gradvis litt lysere. Man merker det ikke selv i starten, men det blir lysere selv om jeg ikke merker endring fra dag til dag.
Lyspunkt i mørket for andre
I mørket er noen å gå sammen med på veien, og støtte seg på, helt vesentlig. Vi som jobber som erfaringskonsulenter i helsevesenet kan være slike lyspunkt i mørket for andre, noen å støtte seg på når livet er vanskelig. Vi kan minne andre om at det blir lysere, men vi skal ikke dra dem ut av mørket, men være der i mørket sammen med dem, til de selv klarer å se at det lysner.
Når jeg har sommer i livet mitt glemmer jeg ofte mørket og tar det som en selvfølge at alt er bra. Kanskje er det godt at vi har sånn passe vintermørke også slik at vi lærer oss å sette mer pris på lyset. Jeg har også hatt erfaringer med å finne skatter i mørket, skatter som en faktisk må inn i mørket for å finne. Det var lys på viddeturen selv midt på natten.
Lysere selv om jeg ikke ser det
Det blir lysere selv om jeg ikke ser det, men det tar av og til litt tid. I den mørke tiden vil jeg minne meg selv på viddeturen. At det kan være lys også om natten, men om det skulle det bli for mørkt, så vet jeg; Det blir lysere. Og faktisk så håper jeg på akkurat nok mørke til å glede meg over lyset.
Solveig Bartun Rob er erfaringskonsulent ved Kronstad DPS. Fra januar til juni i 2024 har hun månedlig gjestespalte hos Erfaringssentrum. Les det forrige innlegget hennes her.
