I dag har administrasjonen i Erfaringssentrum sendt inn høringsinnspill til Helsedirektoratets utkast til Psykisk helse- og rusarbeid for voksne (nasjonal veileder). Denne veilederen skal erstatte Sammen om mestring fra 2014. Den nye veilederen fremstår mangelfull. Om idéen er at den nye veilederen, sammen med veilederne som kommer, skal gjøre ting ryddig og brukervennlig, fremstår det heller fragmentert og utydelig. I likhet med hva mestringsenheten i Sandnes kommune skriver i Dagens Medisin, vil vi også ha Sammen om mestring tilbake. I det minste det helhetlige perspektivet den presenterte. Denne virker være et skritt i feil retning. Her er litt om hva vi reagerer på og synes er mangelfullt.
Manglende visjon
«Jeg leste Sammen om mestring da jeg gikk på Erfaringsskolen. Jeg lærte mer om den da jeg begynte å komme med tjenesteutvikling Oslo kommune. Den gjorde meg skikkelig inspirert og motivert. Nå med denne anbefalingen her blir jeg bare satt ut, og satt tilbake i tid. I hvilken retning er vi på vei? Fremover eller bakover i tid?» Det er generalsekretær i Erfaringssentrum, Mirabel Nguyen undrende til.
«Sammen om mestring fra 2014 var en tekst som inneholdt mye informasjon om forebygging, pårørendeperspektivet og brukerperspektivet. Nå er det helt fraværende, og det er ikke en god løsning.»
Nå som Helsedirektoratets «normerende produkter» ikke skal overlappe betyr det at brukerperspektivet ikke er med fordi det kommer i en egen veileder i løpet av året. Fremfor å være ryddig og tydelig virker det heller være forvirrende. Hvor Sammen om mestring kunne vise et helhetlig bilde av hva som skal til for å hjelpe, fremstår denne teksten nå mangelfull.
Anbefalingen slik den fremstår nå er for simplistisk, noe som gjør at den virker mot sin hensikt. Å måtte lese seg gjennom og dra essensen fra andre normerende produkter og anbefalinger, og deretter sette sammen til et helhetlig puslespill, fremstår som en snarvei som blir til omveier ute i tjenestene. Hvis hensikten er å benytte normerende produkter bør anbefalingene også ha en felles visjon som et grunnleggende utgangspunkt, mens oppramsing av linker til aktuelle og øvrige normerende anbefalingene kan benyttes som tillegg. Visjon gir retning. De nye anbefalingene slik det foreligger nå har mangler som gjør denne prosessen vanskelig og det mangler retning for hjelpen som gis.
Manglende nyanser og byråkratisk språk
Språket som brukes er både klinisk og byråkratisk. Vi mener språket i veilederen er fremmedgjørende for kommunalt psykisk helse- og rusarbeid, som jo har et sterkt psykososialt perspektiv. Det som før handlet om mestring av livet er nå erstattet med «hindring av forverring» i hovedforløp 1 og «tilby stabiliserende og lindrende behandling» i hovedforløp 2. Her bør anbefalingene videreføre prinsippene om sosialt recovery-baserte tilbud og tiltak.
Veilederen skriver at samarbeid mellom kommune og spesialisthelsetjenesten er viktig, men veldig lite om hvordan samarbeidet skal foregå. Vi behøver en veileder som også er tydeligere i forskjellen mellom kommunen og spesialhelsetjenesten, og også hvordan brobyggingen bør skje.
Bruk brukererfaringer og erfaringskompetanse!
For at kommunene faktisk kan gjøre systematisk kartlegging på en måte som gjør den hjelpsom, bør tjenesten sørge for at det finnes brukerkompetanse innhentet lokalt. Slik at tjenestene som tilbys kan gjøre mest mulig nyttig og være relevant for brukerne. Slik kan man hjelpe ut ifra konteksten brukeren befinner seg i. For å få til dette bør man implementere erfaringskonsulenter. Erfaringskonsulenter er ute i tjenestene og kan være nært på, evaluere prosessen underveis, og være med å videreutvikle tilbud og tjenestene lokalt og systematisk. Kartlegging har liten nytteverdi om brukere ikke følges opp individuelt og over tid. Og uten reell brukermedvirkning blir det også vanskelig å tilby noe som passer for individet over tid.
Fragmentert informasjon – Fragmentert hjelp
Nå fremstår det som om forløpene handler om å utvikle tilbud, tiltak, team og tjenester først og fremst for behandling av symptomer, som igjen setter tjenesteutviklingen i revers og gjør den svært lite tidsrelevant og lite fremtidsrettet. Vi trenger anbefalinger som tenker nytt. Det er vanskelig å planlegge helhetlig når anbefalingene innholdsmessig har hovedvekt på hva og ikke hvorfor og hvordan.
Vi er redd oppstykkingen av tematikk og veiledere forvirrer og gjør at man mister synet av hva som fungerer. Mennesker kan ikke kun ses på innenfor rammene til et hovedforløp. Psykisk helse og utfordringer med rus er ikke helt separat. Det gir ikke bedre hjelp å ikke nevne pårørendeperspektivet i en veileder som skal omfatte psykisk helse og rusarbeid.
Vi ønsker tydeligere anbefalinger på at kommunen fortsatt skal videreutvikle samarbeid med frivillige organisasjoner for å styrke sosiale møtepunkter utenom kommunen sin arbeidstid og arena. Dette bidrar til større variasjon og å styrke individuelt tilpasset forebygging, ressursmobilisering og livskvalitet i et helsefremmede livsforløp.
Vil du lære mer om erfaringskompetanse? Les vår ressursside.
