Livets stigespill

Stigespill: En metafor for livets opp- og nedturer
Har du spilt stigespill noen gang?

Fryktelig irriterende å være nesten på toppen og så plutselig rase ned stigen og nesten være tilbake til start. Slik er det i livet også. Noen ganger går det oppover, mens andre ganger mest ned. Med diagnosen «Tilbakevendende depressiv lidelse» føler jeg meg som i et stigespill. Jeg er bra i noen år og har det godt, men så raser det ufor igjen, jeg går inn i dype depresjoner og føler jeg er tilbake til start. Tilbakefall kalles det, men jeg rykker aldri tilbake til start, for jeg har med meg verdifulle erfaringer både jeg selv og andre kan lære av. Tilbakesteg kan vi gjerne heller kalle det. Eller etterutdanning, som min sjef kalte det sist jeg var deprimert og borte fra erfaringskonsulent jobben min. En solid etterutdanning som ga meg enda mer kunnskap om depresjon og angst, om bedringsprosesser og medmenneskelighet.

Hva gjør et menneske sterkt?

Noen mennesker har mer motgang i livet enn andre. Mens noen tilsynelatende seiler mer eller mindre problemfritt gjennom livet, møter andre på storm på storm. Noen ganger går det mer nedover enn andre ganger, men det går alltid opp igjen etterhvert. Livet går opp og ned for oss alle.

Hva gjør et menneske sterkt? Mange tenker at mennesker som sliter psykisk er svake mennesker. Jeg vil si det motsatte; at mennesker som er psykisk syk, er mennesker som ofte har vært sterk for lenge. Som gir og gir, og glemmer seg selv. I tillegg har en gjerne opplevd flere kriser i livet.

Når du er ute og flyr sier sikkerhetsinstruksen at om det blir oksygenfall i flyet skal du først ta på din egen oksygenmaske og så hjelpe barnet og andre. Jeg tenkte lenge at dette var egoistisk, men jeg ser i dag at jeg kan ikke hjelpe andre om jeg ikke først hjelper meg selv. Jeg må tørre å se at jeg trenger hvile, at jeg trenger å ta vare på meg selv. Man blir ikke virkelig sterk før man vedkjenner seg sin svakhet, og også tør å se sin svakhet.

Sette pris på solen og regnbuen

Det er ulike måter å takle motgang på. En bruke en spade og grave seg ned, eller bruke spaden til å ta tak i problemene. En kan søke ly for vinden og stormen ved å gjemme seg, eller en kan gå ut å bygge vindmøller. Når det er mørkt gjelder det å finne det som er lyst og fokusere på det. Bare slik finner en vei ut av det mørke. Hvis jeg holder ansiktet mot solen, vil jeg ikke se skyggene.

Det er i motbakker det går oppover heter det, og ved å ha opplevd storm og regn så setter en så mye større pris på solen og regnbuen. Når ting blir en vane, glemmer vi ofte å sette pris på det vi har. Ville vi satt like mye pris på vår og sommer og det var sol hele året? Der det bare er solskinn blir det faktisk ørken!

Livets stigespill

Jeg har opplevd mørke perioder i mitt liv og jeg vil påstå at jeg har kommet sterkere ut på den andre siden gjennom disse periodene. Det handler om å finne skatter i mørket. Det er noen skatter man rett og slett må inn i mørket for å finne. Vi velger selv hvordan vi ser på problemer og utfordringer som møter oss. Jeg kan klage fordi rosebusken har torner eller jeg kan glede meg over at tornebusken har roser. Det handler om å sette ting i rett perspektiv og finne glede i de små tingene. «Så la oss ikke be om en lett byrde, men heller en sterk rygg» heter ordtaket!

Som i stigespillet vil det bli i livet. Det vil bli nedturer, men også oppturer. Jeg kan ikke bare bli liggende, jeg må gå videre i livet mitt. Kanskje går det ikke like fort alltid, men uansett hvor sakte jeg går eller løper, så knuser jeg alle som ligger på sofaen! Små skritt fører også opp. Sammen er vi sterke i stormen. Sammen klarer vi stiger som går både opp og ned! Og kanskje trenger jeg nettopp deg til å holde i stigen min av og til!

 

Solveig Bartun Rob er erfaringskonsulent ved Kronstad DPS. Fra januar til juni i 2024 har hun månedlig gjestespalte hos Erfaringssentrum. Les det forrige innlegget hennes her