På Jæren Recovery College er fag og erfaring likestilt. For litt siden slapp de en viktig rapport om arbeidet så langt. Erfaringssentrum er glad for at erfaringskompetansen og fagkompetansen er gull sammen.
Hva er de viktigste erfaringene med utviklingen av Jæren Recovery College de siste fire årene?
At rammene for Recovery College var såpass tydelige fra Storbritannia gjorde det enklere å komme i gang. Vi begynte å gå vidt ut til befolkningen i regionen og ba om innspill for hvilke kurs det burde satses på. Styringsgruppen ba oss om å komme i gang raskt med utviklingen av disse.
Vi bygget stein på stein og slik fikk vi erfaringer og kunnskap underveis om hvordan det var å samskape kurs med fag og erfaring. Det ble satt sammen en brei arbeidsgruppe til å starte med utviklingen av de første to kursene. At vi hadde en stor arbeidsgruppe gjorde at vi fikk ulike perspektiv og stemmer inn i samskapingen.
En annen viktig erfaring er at to kurslærere med ulik kompetanse (erfaring og fag) utfyller hverandre godt. Erfaringskunnskapen tilfører fagkunnskapen mer dybde og bredde, slik at den oppleves mer virksom og menneskelig nær.
Det at vi har hatt en sentral beliggenhet i regionen og lokaler som har egnet seg godt har vært viktig for oss for å skape en «college-identitet».
Prosjektlederne har til sammen god kjennskap til både erfaringsfeltet og fagfeltet. Dette har gjort det lett å nå ut. Vi har god deltakelse både på kurs og recovery-fagdager fra de fleste kommunene i området. Arbeidet viser at vi har blitt en regional aktør.
Samarbeidet med universitet og høyskoler, blant annet i form av flere masterprosjekt, har vært en god hjelp til å se hvilke effekter Recovery Colleget har hatt.
Hva har vært de største utfordringene i samarbeidet mellom fag og erfaring slik du ser det? Og hvordan har dere løst utfordringene?
Hele konseptet bygger på tankegangen om samskaping i alle ledd.
Det at vi har ulik type kompetanse og bakgrunn, kan man jo tenke seg skaper utfordringer, men vi har hatt en ærlig og åpen dialog rundt samarbeidet mellom erfaring og fag. Vi har derfor mer opplevd denne ulikheten som en styrke.
Det er ikke alltid det har vært enighet mellom det fagfolk og erfaringsfolk har vektlagt som viktig. En viktig faktor har vært at det er viktig å lytte til hverandre og prøve å forstå hverandres perspektiv og argumenter. Vi har alltid kommet frem til enighet. I staben, hvor vi er to med fag og to med erfaring, har vi hatt nytte av veiledning med fokus på relasjonene oss imellom.
Hvordan skal dere jobbe videre med å utvikle Jæren Recovery College?
Som organisasjon har vi mange tanker om fremtiden. Først og fremst trenger vi å holde på det vi allerede har utviklet, og som fungerer godt. Det er vi også godt i gang med å utvikle nye tilbud, og vil fortsette med det.
Jæren Recovery College har et stort nedslagsfelt med over 300 000 innbyggere i regionen. Vi mener det er grunnlag for å øke aktivitetsnivået på Colleget for å møte behov og en økende etterspørsel. Hvis dette skal la seg gjøre må det rekrutteres flere ansatte. Vi ønsker også å øke omfanget av fagpersoner i kommunene som får bruke av sin tid på Colleget.
Nå er planene om å etablere Jæren Recovery College som en egen organisasjon.
Der skal Mental helse ungdom, A-larm og Blå Kors være eiere sammen med fire kommuner. Dette gir grunnlag for et enda tettere samarbeid med disse organisasjonene. Vi vil også gjerne samarbeide med andre organisasjoner, som for eksempel Erfaringssentrum!
Vi er i en spennende prosess mot å bli det sjette Regionale brukerstyrte senteret i Norge. Helsedirektoratet har gitt oss tilskudd til å utrede og planlegge dette. Vi har allerede inngått et nært samarbeid med de andre Regionalt brukerstyrte sentrene i Norge. Vårt mål er at også vestlandet har et regionalt brukerstyrt senter fra 2024. Vi ser på et regionalt brukerstyrt senter som et recovery-kompetansesenter. Modellen Recovery College passer utmerket til å fylle en slik funksjon, tenker vi.
Helsepersonellkommisjonen foreslår i den ny NoU-en at erfaringskonsulenter skal ha en større rolle i fremtidens helsetjenester. Det er positivt!
I sitt forslag sidestiller de erfaringskonsulenter med frivillige. Vi tenker at erfaringskonsulenter er mye mer enn det, og at feltet trenger kunnskap om hva erfaringskompetanse er og kan brukes til. Det tror at vi allerede er blitt en aktør som påvirker erfaringskompetansen sin status og gyldighet i psykisk helse og rustjenestene i regionen. I fremtiden kan vi i enda større grad bistå tjenestene i å øke sin kunnskap og kompetanse på dette området. Det er flere erfaringskonsulenter som deltar på kurs hos oss.
Kanskje kan vi i fremtiden utvikle kurs som retter seg spesifikt imot erfaringskonsulentrollen. Dette kan være kurs for erfaringskonsulenter, men også for tjenesteledere og andre fagfolk. Dette er tilbud vi kanskje kan utvikle i samarbeid med andre erfarings- og kompetanse miljø?
Hva tenker du kommuner som skal jobbe mer Recoveryorientert må ha fokus på, for å få til en vellykket implementering?
Det å utvikle en recoveryorientert tjeneste er en stor prosess. Noen kommuner tar kanskje for lett på denne oppgaven? De sier at de jobber recoveryorientert, men jobber likt som de alltid har gjort, viser forskning. Man går gjerne ikke dypt nok inn i grunnlaget og bakteppet for recoverytankegangen. Den baserer seg på dyrekjøpte egenerfaringer og forskning som viser at folk kan få gode liv, uten at hovedfokuset er sykdom og symptomer.
Det er viktig med samskaping mellom fag og erfaring når recoveryorienterte tjenester skal utvikles. Ved å ta med erfaringskompetansen inn i dette arbeidet kan det komme frem nye viktige perspektiver.
Vi oppfordrer alle som skal hjelpe mennesker, til å ta et recoveryperspektiv. Vær nysgjerrig og finn ut hva som er viktig for den enkelte. Personer med rus og psykisk helse utfordringer er ikke en spesiell rase. De har akkurat de samme behovene som alle andre har for å få et godt liv. For eksempel ha meningsfullt innhold i dagen, et fellesskap der de føler på en tilhørighet, og kan bety noe for andre.
Tjenester som vil være recoveryorienterte må derfor vektlegge disse behovene i oppfølgingen. Det kan blant annet bety å bevege seg ut av kontoret for å delta på arenaer i lokalsamfunnet der det er mulig å bygge nettverk i tråd med det som er viktig for den man skal gi hjelp til.
Hva bør man tenke på når man jobber sammen med erfaringskonsulenter for å utvikle tilbud?
Det må være rammer for et slikt utviklingsarbeid som gjør at erfaringskonsulentenes stemmer både er og oppleves som viktige og har reell innflytelse i prosessen. Slike rammer handler også om at de som igangsetter slikt arbeid har en holdning til erfaringskompetansen som nyttig og viktig kompetanse.
Hos oss legger vi alltid vekt på 50/50 fordeling mellom fag og erfaring i utviklingsarbeid. Vi vet at dette kan være vanskelig å få til for en offentlig tjeneste, men vi tenker det er viktig å tilstrebe en så god som mulig representasjon fra erfaringskompetansen.
