Dette er en kommentar. Meninger og betraktninger er skribentens egne.
– Andrea Holst
Lytte og lære
Som erfaringskonsulenter må vi utvikle spisse albuer og en tydelig røst. Før jeg ble erfaringskonsulent trodde jeg de spisse albuene var forbeholdt fagfolkene. Fagfolk som ikke lytter til brukererfaring eller fagfolk som ser på erfaringen vår som noe mindre enn deres egen kunnskap. Det finnes fortsatt fagfolk som ikke ser vår fulle verdi og det finnes fortsatt fagfolk vi trenger å bruke spisse albuer mot. Det er ikke det denne teksten handler om. Jeg ser en økende tendens til at rak rygg og spisse albuer brukes hyppig på et helt annet felt. Som organisasjonsrådgiver snakker jeg med mange erfaringskonsulenter og jeg treffer svært mange ulike mennesker. En ting har blitt tydelig for meg de siste årene: de spisse albuene vi har brukt flere år på å utvikle bruker vi nå mot hverandre.
Det kommer tydelig fram i sosiale medier hvor utvalgte erfaringskonsulenter tar svært mye plass. Noen har mye erfaring og tilsynelatende et umettelig behov for å fremme seg selv og sin kunnskap. Dette er i og for seg en positiv utvikling. Vi tar plass, men hva gjør det med dem som ikke roper med utestemme? Spennende debatter drukner i en kamp om å ha rett istedenfor å lytte til og lære av hverandre.
Stemmene som forsvant
Vi mister mange viktige stemmer på veien i kampen vår for å fremme vår egen sak. Skal ikke vi være rollemodeller? Har ikke vi et særlig ansvar for å gi plass og rom til alle mennesker? Vi mister hele hensikten med yrket vårt når fokuset blir på meg og mitt. Fokuset vårt skal alltid være på pasienter og brukere. Det er tross alt der vi kommer fra og tidvis lurer jeg på om vi har glemt nettopp det. Fokus skal være på de vi hjelper og på helsevesenet som helhet. Fokuset har etter mitt syn flyttet seg fra dette til et fokus på enkeltpersoner og «alt de får til».
Vi har flotte erfaringskonsulenter som følger opp klienter/elever/medmennesker med stor iver og gjør alt for å gjøre hverdagen som hjelpemottaker bedre. Vi har erfaringskonsulenter som holder viktige foredrag og som lytter til fagfolkene. Noen av disse hører vi aldri noe om. Ikke nødvendigvis fordi de ikke ønsker å ta plass men fordi de føler seg overkjørt. At deres erfaring ikke er viktig nok og riktig nok.
Felleskap foran individ
Det å lytte til andre er en viktig del av å få «maskineriet» helsevesenet til å fungere. Det innebærer også å gi rom til flest mulig stemmer. Ved å sikre bredde sørger vi for at flere stemmer blir hørt, og med det kommer vi kanskje bittelitt nærmere en slags sannhet.
Vi som erfaringskonsulenter sitter ikke på en fasit. Vi sitter på vår sannhet som er like viktig som fagfolk sin. Den er ikke viktigere. Min erfaring er heller ikke viktigere enn den stille erfaringskonsulenten sin erfaring. Det er ikke oss mot fagfolkene. Det er ikke erfaringskonsulent mot erfaringskonsulent. Vi er nødt til å snakke mer sammen og anerkjenne at all erfaring og kompetanse er viktig på sin måte. At du skriker høyest gjør ikke din erfaring mer rett enn andre sin. Det finnes erfaringskonsulenter som ikke tør å ta del i den offentlige debatten. Ikke fordi de er redd for fagfolk sin reaksjon, men fordi de er redd for andre erfaringskonsulenter.
En erfaring rikere
Jeg husker godt da jeg som fersk erfaringskonsulent uttalte meg i lokalavisen. Jeg sa at da jeg var syk, opplevde jeg tvang som et maktovergrep, men da jeg ble frisk var jeg takknemlig. Tvang reddet livet mitt og for meg betyr det at tvang i noen tilfeller kan være rett.
Jeg hadde på dette tidspunktet vært erfaringskonsulent i tre uker og jeg ble oppsøkt i det offentlige rom og skjelt ut av en erfaringskonsulent som mente at jeg ikke hadde rett til å si det jeg sa. Jeg hadde ikke rett til å si at tvang var rett for meg fordi det var ikke i tråd med den etablerte sannheten. Min opplevelse var ikke like sann som dem som var misfornøyd.
Er det virkelig dette vi ønsker? At mennesker med en annen erfaring enn den etablerte sannheten ikke skal tørre å uttale seg av frykt for reprimander? Hvem bestemte at dette er den fulle og hele sannheten? Selv har jeg tro på nyanser og at alle stemmer er både viktig og relevant. Alle må få lov til å dele sin opplevelse på godt og vondt uten at man forteller at individets opplevelse ikke er sann. Det er lov å være uenig.
Sterkere sammen
Som erfaringskonsulenter må vi lære oss å dele på fokuset. Vi må heie hverandre frem, ikke trykke hverandre ned. Det begynner med meg og det begynner med deg. Det begynner med oss alle, for vi er tross alt sterkere sammen. Det innebærer noen ganger å ta et skritt til siden og la flere slippe til.
