Peer Adventure-prosjektet til Bevisst likepersonsarbeid Norge har fått 400 000,- kroner fra Stiftelsen Dam.
Sammen med Fontenehuset Senja, Intentional Peer Support og Erfaringssentrum blir Peer Adventure en kombinasjon av kurs i likepersonsarbeid og naturopplevelser. Vi tok en prat med forsker og prosjektleder, Ann-Mari Lofthus, i forkant av første kursrunde i det ett-årige prosjektet.
Hei Ann-Mari! Hva inspirerte deg til å etablere dette prosjektet?
Det som skjedde var at jeg for snart 2 år siden deltok på et kurs i Intentional Peer Support (IPS) fordi jeg fikk tips fra en kollega om at dette kurset måtte jeg ta. Jeg likte det så godt og etter kurset tenkte jeg at dette må vi ha i Norge. Jeg sendte søknad til Stiftelsen Dam og fikk penger til å bygge opp organisasjonen, og sånn begynte det.
En av de tinga jeg har lagt mye vekt på er å justere tilnærmingen om til norske forhold, og hvordan en sånn type metodikk kan være mer tilgjengelig i Norge. Vi har jobbet mye med et oversettingsbyrå og IPS-grunnboka er oversatt fra engelsk til norsk.. Det er også kulturelle forskjeller og ikke som passer i USA passer i Norge. Helsesystemet vårt er veldig annerledes. Vi har også et eget kapittel om å være EK i systemet, og da har vi brukt etablerte erfaringskonsulenter i Norge som konsulenter for å se om dette er relevant for norske forhold.
Som både pedagog og ansatt og på høyskole, og på privaten, har mye av hva IPS handler om blitt min måte å kommunisere på. Jeg er nå sertifisert instruktør og holdt 6-7 kurs allerede. Og det funker veldig bra. IPS for meg, handler også om psykisk helse og u-helse ute i samfunnet. Hvordan kan vi jobbe med forebygging? Er det andre grupper som hadde hatt nytte av dette? Med Peer Adventure får vi utforsket masse.
Hva er egentlig BLi (bevisst likepersonsarbeid)/IPS?
Det handler mye om å finne ut av «hvordan er det jeg kan det jeg kan?» Det handler om å utforske vårt verdensbilde sammen, og hvordan man kan bevege seg fremover uten å hele tiden se bakover. Noe av det viktigste er at man lærer sammen, og at man er sammen med den man bistår og at man ikke skal hoppe inn i rådgiverrollen. BLi handler om å etablere en annen type relasjon.
BLi har søkelys på relasjoner og det synes jeg er veldig fint, fordi det er i relasjoner man vokser, og ikke bare alene som et individ. Da jeg var aktiv i Fontenehuset var det viktig for meg å fortelle hva som fungerte for meg. Det kan gi en forventning om at det skal funke for den andre, men det kan funke mot sin hensikt. Med IPS blir det heller det å utforske hverandres verdensbilde, være en god samtalepartner, bistå og støtte den andre. Man kan også ved konflikt, snakke sammen og å spørre «hva var det som skjedde her?»
Er det ikke da en fare for at den distanserte og trygge avstanden man som fagperson og pleier/erfaringskonsulent forsvinner?
Vi snakker en del om det i denne modellen og vi tier ikke noe om det. Vi utfordrer veldig de faste kliniske rammene og har en antakelse om at vi har en likeverdighet. Men vi er i en maktrelasjon. Som erfaringskonsulent har du makt og hvordan vil du møte med den makten som ligger i rollen din? Dette ser jeg ikke så mye i andre opplæringer. Og det går på hva slags type relasjon du skal ha – problemløser – eller skal personen være sin egen problemløser?
Så det er viktig at man fra dag én snakker om forventninger man har. Er du ærlig, så er det mye lettere for den andre å ta imot det. Det er også viktig at vi tør å spørre og ansvarliggjøre. Det handler om pasient og andre kollegaer også. Med kollegaer, enten man er erfaringskonsulent eller kliniker, hjelper det fælt om man tør å være ærlige med hverandre. Man kan ansvarliggjøre hverandre. Og hvordan gjør man det? Jeg tenker at BLi-metodikken er en god måte å bygge slike relasjoner på.
Fortell litt om prosjektet dere skal i gang med.
En tanke er at mange som sliter psykisk synes det kan være vanskelig å komme seg ut. Det handler om å møte en marginalisert gruppe med lite penger, og å kombinere opplæring og opplevelser. Ta et grunnkurs, få kompetanse, ha fine erfaringer, og vi dekker deler av reisen og oppholdet.
Men det er også et krevende kurs, man må også gi litt av seg selv for å få noe ut av det. Det er kanskje da du får noe ut av kurset. Altså når du deler det du kan. Det skal ikke være gruppeterapi, men å dele erfaringer handler om å sette sine egne erfaringer i et perspektiv og sammenhenger. Jeg tror det er viktig å jobbe litt med sine egne greier før man går ut og møter andre som kan være i en veldig sårbar situasjon.
Hvem passer Peer Adventure for?
Dette er for alle.
Kursdeltakerne vil være en blanding av personer med levd erfaring og ansatte i helse- og sosialtjenester, som fontenehusmedarbeidere, ansatte i kommunale helse- og sosialtjenester og NAV. Dette er grupper som har innsikt, og bør få innsikt, for å bli kjent med andre måter å møte mennesker med psykiske helseutfordringer.
Hvor kommer sosialt entreprenørskap inn i bildet?
Jeg tenker det at å være en bevisst likeperson, gjør at du kan holde kurs. Vi snakker om at Intentional peer support handler om sosial endring. Hvordan kan den levde erfaringen man lever med også bli en ressurs, også i forhold til det øvrige samfunnet? Det tror jeg vi kan oppnå med bevisst likepersonsarbeid.
Kan du si litt om BLi for erfaringskonsulenter?
Dette er et fint grunnlag å ha for en erfaringskonsulent! Jeg vet det er en god ting å ha. Det er flere stater i USA, og skal du være EK i Australia må du ha dette 40 timers kurset. Det er fordeler og ulemper ved det, men jeg vil jo egentlig bare at folk skal synes kurset er matnyttig. Og dette er et kurs for hvermansen egentlig, og det kan brukes på alle arenaer. Det er et perspektiv som stiller spørsmålstegn ved for eksempel biomedisin og medisinering. Dette er ikke noe i stedet for, men i tillegg. IPS tør å utfordre litt mer, rett og slett.
BLi, og Peer Adventure, passer også veldig bra for kollegaer av erfaringskonsulenter. Det er ikke bare erfaringskonsulenter som har godt av å lære om seg selv og om å bygge relasjoner med andre.
Du kan lese mer om hvilke andre opplæringer som finnes for erfaringskonsulenter her.
En beskrivelse av prosjektet finner du på Stiftelsen Dams nettsider.
Foto i saken er tatt av: Thomas Doull
