LEVE har nylig publisert en rapport om likepersonsarbeid. Rapporten er basert på likepersonsstamtaler i året 2022. Det er første gang LEVE har systematisk samlet inn data fra likepersonssamtaler med etterlatte ved selvmord. Vi tok en prat med rapportens forfatter, fag- og frivillighetskonsulent hos LEVE, Lisa Aareskjold.
Hva var bakgrunnen for at dere ønsket å kartlegge bruken av likepersoner i LEVE?
Ønsket om denne rapporten har flere bakgrunner og mål. Behov for mer informasjon både om de etterlatte som tar kontakt med oss, og også arbeidet som likepersonene gjør. Vi tror også at det er nyttig å dele informasjon om vårt frivillighetsarbeid med andre frivillige aktører og andre interesserte.
Vi ønsker å nå ut videre til forskningsmiljøer, politiske areaner og med rapporten sette søkelys på det viktige arbeidet LEVE og andre frivillige gjør i sine verv. Rapporten er også nødvendig for oss som organisasjon med vårt interne arbeid. Ved å ha detaljert kunnskap om våre etterlatte og likepersoners arbeid, utfordringer og situasjon kan vi bedre ruste oss til å bidra og hjelpe. Vi ønsker å være best mulig forberedt for å styrke våre tjenester og identifisere områder der det er behov for forbedring, samt hvor vi kan skape nye prosjekter med størst potensial for suksess.
Hva slags opplæring får likepersoner som er en del av LEVE sitt nettverk?
LEVE gir opplæring til likepersoner gjennom en tohelgers kursplan. Målet med opplæringen er å gi likepersonene de nødvendige kunnskapene og ferdighetene for å kunne være en trygg hjelper for andre som er berørt av selvmord. Gjennom to helger lærer deltakerne å utvikle og bruke sine egne empatiske evner, lytte og tørre å gå inn i de vanskelige følelsene som etterlatte ofte går igjennom etter et slikt tap. En viktig del av kurset er å lære deltakerne å møte andre etterlatte uten dømming og med en ikke-inngripende måte. De etterlatte skal kunne ta kontakt med våre likepersoner og få et trygt rom hvor de kan bearbeide, dele og samtale om sorgen og det som opptar dem, og hvor målet er å finne håp sammen og lære og leve med sorgen.
I løpet av disse opplæringshelgene tar vi opp ulike temaer. For eksempel hva som ligger i rollen som likeperson, selvmord som fenomen, krisehåndtering og traumer hos etterlatte, sorgforståelse, håndtering av stigma, skyld og skam, egne følelser og reaksjoner, etikk og selvivaretakelse, samt kunsten å føre gode samtaler. Vi vektlegger også praktiske øvelser og gruppearbeid, der deltakerne får muligheten til å reflektere individuelt og sammen med andre, samt praktisere lignende situasjoner som de kan møte som likepersoner. I tillegg legger vi stor vekt på det sosiale aspektet av disse samlingene. Det gir likepersonene en mulighet til å bli kjent med hverandre, dele sine historier og øve på å lytte til hverandres erfaringer i trygge omgivelser. Vi ønsker at likepersonene skal kunne være seg selv, da deres autentisitet er en verdifull ressurs de kan videreføre til etterlatte som ønsker likepersonsstøtte.
Hvordan vil dere bruke rapporten til å videreutvikle likepersonsarbeidet deres?
Denne rapporten er den første av sitt slag, og vi ser på dette som en kontinuerlig prosess der vi utvikler arbeidet etter hvert som vi går. Vi håper at rapporten over tid kan bidra til kontinuerlig kvalitetsforbedring og hvor rapporten gir oss et bilde av trender og informasjon om hva som er nødvendig å sette søkelys på, både i et langtids og i et her- og nå-perspektiv.
Rapporten gir nå først og fremst oss en oversikt over hva som skjer i likepersonssamtalene generelt sett. Vi har allerede fått bedre innsikt i både arbeidsvilkårene til likepersonene og også de temaene de etterlatte tar opp i samtalene. Dette er nyttig for oss og gir oss mulighet til å dele kunnskap med samfunnet og relevante aktører på en mer systematisk måte. Dette danner et solid fundament for å styrke tjenestene våre. Vi får innsikt i både svakheter og områder der vi allerede oppnår gode resultater, slik at vi bedre kan tilrettelegge for tjenester og skape prosjekter der det er mest nødvendig og hvor vi har størst potensial for suksess.
Hva vil dere gjøre for å nå flere unge etterlatte? I rapporten er det tydelig at det er svært få unge som tar kontakt.
Unge etterlatte har til nå ikke hovedsakelig vært målgruppen for disse likepersonssamtalene. Vi en egen avdeling kalt «Unge LEVE» som tilbyr spesifikke tjenester for de unge. Unge LEVE er for personer fra 15 år. Avdelingen tilbyr ikke direkte likepersonssamtaler, men arrangerer treff der likepersoner er til stede. Unge etterlatte har her muligheten til å delta i individuelle samtaler med disse og vi legger også ofte opp til samtale med fagpersoner. Vi legger også til rette for at unge etterlatte etter selvmord kan møte hverandre. Unge LEVE arrangerer også ulike seminarer, webinarer og samlinger med relevante temaer. Vi jobber kontinuerlig med å forbedre og utvikle tilbudene våre for å bedre nå ut til unge etterlatte.
En av anbefalingene i rapporten er å styrke tilbudet rettet mot menn og gutter. Hvordan vil dere jobbe med dette fremover?
Vi ønsker å øke bruken av støtte- og sorggrupper. Vi jobber nå også med å videreutvikle tiltaket vårt kalt «Pappa-nettverket», som har vært svært vellykket. Denne gruppen består av pappaer som har mistet barn og disse møtes jevnlig. De gir hverandre støtte og hjelp, og inviterer også fagfolk til å delta for å forelese om relevante tema. Det siste året har de blant annet hatt kurs i mindfulness ledet av en lege, noe som var svært populært. Vi ønsker å utvide tilbudet der det er mulig, med egne gutte- og mannsgrupper.
Ellers er vi også i en prosess med å ha samarbeid og kontaktpersoner på skoler. Vi har såkalte ambassadører og kontaktpersoner tilknyttet noen bestemte skoler, og ønsker å utvide dette tilbudet ytterligere til flere skoler. Disse ambassadørene tilbyr foredrag og fungerer som kontaktpersoner for unge på skolene. Kontaktpersonene er der både for tilfeller hvor det skjer et selvmord på en skole, og hvor de bidrar med hjelp, informasjon og foredrag i etterkant av selvmordet. De bidrar også direkte inn og arbeider preventivt og snakker mot unge som sitter med vanskelige tanker. I denne prosessen har vi søkelys på elever generelt, og gutter spesielt.
Vi har også kampanjer og tiltak rettet mot gutter og menn. LEVE har ansvar for gjennomføring av verdensdagen for forebygging av selvmord 10 september. Både i fjor og i år retter vi søkelyset mot menn spesifikt. I fjor hadde vi et eget seminar om menn og taushet på litteraturhuset. I år samarbeider vi med Mental Helse og deres informasjonskampanje, og hvor vi sammen skal rette blikket mot å få menn til å snakke om vanskelige erfaringer, tanker og følelser, og ikke sitte med det alene. Du kan lese mer om denne kampanjen på Mental Helses nettside, #StrongNotSilent – kampanje for selvmordsforebygging: https://mentalhelse.no/aktuelt/nyheter/mental-helse/strong-not-silent.
I rapporten anbefales det at dere utvikler fleksible løsninger for etterlatte etter selvmord i 30-årene. Hvilke løsninger tenker dere å utvikle?
Å være etterlatt i 30-årene kan være en kompleks situasjon som krever en balanse mellom ulike ansvarsområder. Vi ser blant annet at mange kan oppleve sorgen på nytt når man blir foreldre. Sorgen kan komme i en ny versjon, og kanskje kan sorgen bli kompleks på en ny måte. Å få egne barn kan vekke følelser og minner om den personen som er borte. Samtidig er man takknemlig for den nye gleden barna bringer inn i livet. Denne dualiteten kan være både rørende og utfordrende, og vi tenker det kan være nyttig å dele erfaringer og følelser med andre i samme situasjon.
Vi ønsker derfor å ha webinarer der vi legger til rette for dette temaet. I slike seminarer vil vi invitere inn foredragsholdere og fagpersoner til å bidra med sin kunnskap og erfaring for å gi deltakerne nyttige verktøy og perspektiver på hvordan man kan balansere roller som forelder, barn og karriere i etterlattesituasjonen.
Vi ønsker å skape en atmosfære der det er akseptert å dele følelser, utforske utfordringer og finne løsninger sammen. Vårt mål er at deltakerne skal dra nytte av å høre andres historier og erfaringer, og føle seg styrket og inspirert til å håndtere de unike utfordringene som følger med å være etterlatt i 30-årene med egne barn, foreldre og karriere og alt annet livet deres måtte innebære.
Hvor kan man henvende seg for å snakke med en likeperson hos LEVE?
Dersom du er etterlatt og ønsker å snakke med en likeperson eller delta i en sorggruppe hos LEVE, kan du ta kontakt med oss. Du kan også delta i rene sorggrupper for etterlatte ved selvmord, enten gjennom ditt fylkeslag eller gjennom samarbeidspartnere til LEVE. For å få kontakt med en sorggruppe eller en likepersonssamtale, ta kontakt med ditt fylkeslag eller LEVEs sekretariat på telefonnummer 22 36 17 00 eller e-postadresse post@leve.no.
