Karl Johan Johansen er mannen bak KBT Fagskole i Trondheim. Han har i mange år hatt en rolle få kunne holdt. Med et akademisk og intellektuelt perspektiv i tillegg til et praksisnært, har Karl Johan ledet KBT gjennom en rekke meningsfulle prosjekter, skrevet sentrale tekster, og formet utdannelsesforløpet til mange erfaringskonsulenter.
Du er jo en slags «gudfar» for erfaringskonsulentsatsningen i Norge? Hvorfor tenker du erfaringskonsulenter er et viktig bidrag til helsetjenestene?
Det er vel drøyt å benevne meg som «gudfar» for satsingen på erfaringskonsulenter sier Karl Johan Johansen.
Jeg er en som har lagt ned mye tid og krefter på å bidra til å utvikle en forsvarlig utdanning for erfaringskonsulenter og få denne til å fungere best mulig. Jeg kan eventuelt omtales som «gudfar» til KBT Fagskole. Her opplever jeg at vi er på riktig vei å skape noe betydningsfullt, at vi har møtt et behov og ivaretatt noen muligheter.
Du har holdt på innenfor psykisk helse- og rusfeltet i lang tid og jobbet med å bygge opp KBT og mange prosjekter. Hva er det som driver deg tror du selv?
Det er uten tvil et personlig engasjement som er drivkraften. En blanding av arbeidserfaring i ulike posisjoner, helt siden 1976 og fram til 2023, samt personlige erfaringer og opplevelser av hva det betyr å ha vært igjennom krevende situasjoner, hendelsesforløp, prosesser eller oppgaver. Det vil si hvordan dette påvirker evnen til håndtering, både for egen del, for å kunne hjelpe andre personer og for å takle situasjoner på arbeidsplasser forteller Karl Johan.
Hva tenker du er det viktigste for å videreutvikle erfaringskonsulentrollen i Norge i årene som kommer?
Alle yrkesroller blir til over tid og vil endre seg med årene. De som er erfaringskonsulenter i dag, Erfaringssentrum og vi som driver utdanning og opplæringstilbudene, er med på å forme denne rollen. Brukerne av erfaringskonsulenttjenester er også med i denne prosessen gjennom å stille forventninger og gi tilbakemeldinger.
Det er viktig at vi kan fortsette å ha en konstruktiv diskurs om hvordan rollen bør utvikle seg. Vi trenger ikke være enige om alt, men positivt engasjert og ha troen på viktigheten av å utvikle erfaringskonsulentrollen.
Personer som trer inn i en yrkesrolle vil sette sitt preg på den og utforme den ut fra sine forutsetninger. Men det vil være viktig at rollen blir tydeligere med hensyn til hva man kan forvente seg av en erfaringskonsulent. At arbeidsgivere vet mer om dette og at de som trer inn i rollen er forberedt på hva de begir seg ut på. Spredning av informasjon og kunnskap om rollen vil kunne bidra til dette. Her har vi som brenner for dette en betydelig oppgave å engasjere oss i.
Samtidig vil de fleste, som skal gå inn i rollen som erfaringskonsulent, ha behov for veiledning. Det blir et sentralt anliggende framover å gi muligheter for opplæring av veiledere og styrke kompetansen hos veiledere. Erfaringskonsulenter burde ha tilgang til veiledning på linje med andre helsefagarbeidere som jobber i et krevende felt. Dette vil bidra til at flere vil lykkes i rollen og således styrke den. Erfaringskonsulenter som lykkes, vil oppleve positiv tilbakemelding og annerkjennelse. Noe de aller fleste allerede synes å gjøre, bygd på de tilbakemeldingene vi får.
Men annerkjennelse i form av at myndighetene nevner og omtaler betydningen av erfaringskonsulenter i ulike sammenhenger og tar yrket inn i sentrale dokumenter, er også et viktig bidrag til å gi status til rollen.
Dere har startet en egen fagskole for erfaringskonsulenter, Karl Johan, som nå også skal på plass i Agder. Hvor ser du for deg at Fagskolen for erfaringskonsulenter er om ti år?
Fagskolen er allerede landsdekkende. Vi har studenter fra hele landet. Det konseptet vi har valgt å satse på, med nettbasert og hybrid undervisning med ukesamlinger, vil kunne levere utdanning til erfaringskonsulenter i alle fylker. Vi ønsker gjerne å samarbeid med lokale aktører innenfor det psykiske helsefeltet og utdanningssektoren, som regionale brukerstyrte sentre, studiesentre og andre. Her ser vi mange muligheter til oppskalering og tilpasning.
Men det er viktig at vi ikke utdanner flere enn det reelt sett er behov for. Samtidig vil det kunne være nyttig for erfaringskonsulenter med muligheter for påbygging av utdanningen innenfor flere nye studietilbud enn det vi tilbyr i dag. Dette jobber vi allerede for å få på plass. Satsingen på fagskoler eller høyere yrkesfaglige utdanninger er en unik mulighet for å få dette til, noe som vi vil prøve å ta vare på så godt vi kan.
Dere har nettopp fått muligheten til å starte opp en ny utdanning ved fagskolen? Hva håper dere som fagskole å få ut av å utdanne sosiale entreprenører fremover?
Sosialt entreprenørskap handler om å bidra til løse sosiale problemer ved hjelp av å starte virksomheter med ulike driftsmodeller; organisasjoner, foretak, stiftelser med videre. Således er både KBT og Erfaringssentrum resultater av former for sosialt entreprenørskap. Dette gjelder også KBT Fagskole. Vi har troen på at mange flere kan være med å skape verdier for samfunnet gjennom liknende initiativ. Dermed kan man også bidra til å skape arbeidsplasser innenfor feltet for personer med erfaringsbakgrunn, som brukere av tjenester. Vi har notert oss at flere av de som har tatt utdanning for erfaringskonsulenter hos oss har gode ideer, men at det også er mange flere som vil kunne dra nytte av en slik utdanning. En må heller ikke glemme at det å videreutvikle eksisterende virksomheter og tjenester kan være sosialt entreprenørskap, eller sosialt «entraprenørskap» som noen velger å kalle det.
Hva har gjort mest inntrykk på deg som rektor ved KBT Fagskole?
Det er den betydningen utdanningen har hatt for de som velger å ta denne. Her har det vært mange eksempler på en fantastisk personlig utvikling, og opplevelse av å lykkes både i utdanningen, på arbeidsmarkedet og med livet for øvrig.
Så har det vært en stor opplevelse for oss som jobber med utdanningen, å oppleve at det er mulig å lykkes med driften av Fagskolen og med studietilbudet. Det har vært mange utfordrende sider ved etableringen. Opplevelsen av å ha gode medarbeidere rundt meg og hvordan vi har klart å bygge et team og løse oppgavene sammen, har også gjort et stort inntrykk på meg.
Hvordan ser du for deg at erfaringskonsulentene kommer til å endre måten tjenester leveres på i fremtiden?
Jeg ser for meg at erfaringskonsulentene vil bidra til at tjenestene blir bedre til å treffe ulike behovene til dem de skal hjelpe, og at de blir mer praktisk orienterte. Jeg tror også erfaringskonsulenter i tjenestene vil bidra til å endre holdninger hos andre tjenesteutøvere i retning av at de får mer forståelse for «recovery-reisen» den enkelte bruker må igjennom. Det fører til at medarbeidere kan se potensialet hos brukerne og at de får et mer positivt menneskesyn.
Hvilke holdninger og verdier har en god erfaringskonsulent, slik du ser det fra din posisjon?
En erfaringskonsulent må være i stand til å se og møte den enkelte som et likeverdig medmenneske og kunne se verdien i den enkelte. Gjennom å føre en likeverdig samtale og bruke egne erfaringer, vil en erfaringskonsulent kunne skape et samtaleklima og en relasjon. Det gir muligheter og håp for den som trenger støtte.
Gode erfaringskonsulenter må også ha positive syn på kollegaer, og utvikle gode samarbeidsrelasjoner til dem de jobber sammen med. Utdanning og praksis kan bidra til at de er i stand til å balansere ulike hensyn og relasjoner, at de forstår spillereglene på arbeidsplassen og det systemet de skal jobbe innenfor. Derved kan de bli gode brobyggere.
Men også holdningene til en selv og sin egen funksjon, som medarbeider og hjelper er viktig. Erfaringskonsulenter må finne balansen mellom krav de stiller til seg selv, og det de har muligheter til å bidra med. De må være i stand til å ta hensyn til egen kapasitet og hva de tåler av press. Grensesetting, egenomsorg og veiledning er viktige stikkord her, noe vi er opptatt av på utdanningen.
Karl Johan sine topp tre tips til personer som ønsker å bli erfaringskonsulent?
Mine tre tips er:
- Tenk igjennom om dette yrket er noe du virkelig brenner for. Hva vet du om erfaringskonsulenter på forhånd. Kjenner du noen som er erfaringskonsulent, bør du spørre dem om hvordan dette yrket egentlig er.
- Tenk over om du har kommet så langt i din egen recovery-prosess at du kan ha fokus på å hjelpe andre. At tankene i mindre grad kretser rundt egne problemer og om du har problemer med å takle triggere. Du vil helt sikkert oppleve å bli trigget på egne tidligere opplevelser både under utdanning og i rollen som erfaringskonsulent.
- Tenk igjennom hvilke forutsetninger og egenskaper du har for å bli erfaringskonsulent og hva du ønsker å utvikle deg på. Søk gjerne informasjon om utdanningstilbudet og kravene for å komme inn på dette. Ta gjerne et kurs om erfaringskonsulenter for å finne ut mer om rollen og hva som kreves. KBT tilbyr dette flere ganger i året.
Hvilke fallgruver må man for all del ikke gå i, som arbeidsgiver?
Man må ikke la være å sette seg inn i hva en erfaringskonsulent er. Det er for eksempel fremdeles mange arbeidsgivere som blander det å være erfaringskonsulent med det å være en brukerrepresentant. Man må bruke litt tid på å sette seg inn i hva dette er for slags yrkesrolle.
Så må man ikke gå i den fellen å la erfaringskonsulenten få en for løs strukturell ramme å arbeide innenfor. For eksempel ved å la erfaringskonsulenten selv finne ut hva han eller hun vil jobbe med. Det må settes klare rammer og krav til erfaringskonsulenter som til enhver annen arbeidstaker. Det er en del av det å bli verdsatt på arbeidsplassen. Det bør utformes en stillingsbeskrivelse. som bidrar til avklaring av oppgaver og ansvar.
Videre må en ikke se på erfaringskonsulenten som en «frivillig» arbeider som ikke fortjener en avlønning og oppfølging på linje med andre medarbeidere. En tilfredsstillende lønn har stor betydning for økonomi, men også for selvbildet og det å oppleve seg som likeverdig.
En arbeidsgiver må heller ikke la være å følge opp. Man må gi veiledning samt gi det nødvendige rom for fleksibilitet til å ivareta egne problemer og livssituasjon avslutter Karl Johan.
