Hva innebærer det at et begrep som brukermedvirkning har «ulike ansikter»? Det er spørsmålet Ole Petter Askheim og Jan Andersen stiller i boka med tittelen «Brukermedvirkningens mange ansikter». I boka siterer de lingvisten Benjamin Whorf:
Grensene for mitt språk er grensene for min verden. Ingen av delene er absolutt sant og begge deler er sannere enn vi liker å tro. Grensene er ikke absolutte.
I forhold til brukermedvirkning innebærer dette at når noen sider ved begrepet oppnår autoritet og dominans, kan de samtidig dekke over andre og kanskje mer diskutable sider ved begrepet. Ved at èn bestemt betydning får gjennomslag, vil andre sider ved begrepet skyves i bakgrunnen. Ulike interesser vil kunne knives om å gi begrepene sin betydning.
Ole Petter Askheim er professor emeritus og Jan Andersen professor i statsvitenskap ved høyskolen i Innlandet, og vi får høre mer fra de på Sterkere Sammen. I forkant av det, tok vi en prat med Ole Petter og Jan for å høre mer om hva de mener om disse fasettene.
Hva er egentlig brukermedvirkning?
– Brukermedvirkning er egentlig et veldig uklart begrep, sier Ole Petter. Det kan brukes veldig forskjellig, og kan være alt fra symbol-begrep til at brukeren har styringen og kontrollen i behandlingsplanen. Det er betydningen vi legger i det som vil være avgjørende.
– Brukermedvirkning kom inn på systemnivå først, forteller Jan. Den gang het det medbestemmelse eller medinnflytelse, og begrepet brukermedvirkning var ukjent. Dette har kommet inn i vokabularet vårt i nyere tid. På systemnivå var det kjent fra arbeidslivet dette med trepartssamarbeid og inspirert av samme tankegang, at vi finner løsninger sammen, fortsetter Jan med.
– Brukermedvirkning som begrep kommer først inn senere, og særlig når det blir snakk om medvirkning på individ nivå, sier Jan og fortsetter; Individnivået kommer sterkere og sterkere frem, men det betyr jo ikke at medvirkning på systemnivå blir bort.
Tillit, trygghet, relasjon
Tillit, trygghet og relasjon er ord som brukes for å beskrive medvirkning på individnivå. For å bygge god relasjon mellom tjenesteyter og tjenestemottaker er det tydelig at tillit og trygghet må til, mener Ole Petter.
– Jeg tror det handler veldig mye om det. Å få tillitsbasert relasjon, at man får tillit til hverandre, og at en er trygge på hverandre. Det er jo det det egentlig handler om. Og at gjennom denne trygge relasjonen man opplever at tjenesten vil ditt beste.
For oss i Erfaringssentrum er tilliten erfaringskonsulenter raskt bygger til menneskene de hjelper en av de viktigste aspektene av rollen. Da vi pratet med brukere av Ålesund sitt EK-team, var de tydelige på at erfaringskonsulentene jobbet på en måte som åpnet opp for tillit.
Skjæringspunktet
Når man skal praktisere brukermedvirkning, er det kanskje ingen fasitsvar. Alle brukere er individuelle, og det gjelder også tjenestene. Det som er viktig, er at man praktiserer medvirkning. I skjæringspunktet mellom bruker og fagperson, fagperson og tjeneste, tjeneste og system. Her skjer magien. Mellom individ, tjeneste og system.
«Morgendagens omsorg forutsetter samarbeid mellom stat og kommune, samarbeid mellom ansatte og ledere, samarbeid mellom tjenesteytere, brukere og pårørende.» Dette ble presisert i stortingsmeldingen 29. (2012-2013). Over 10 år siden ble medvirkning en tematikk på Stortinget, og skrevet ned i melding. Hvorfor har medvirkning fortsatt så mange ansikt etter alle disse årene?
– Det kan fort oppstå spenninger mellom hva brukere ønsker seg, og hva tjenestene mener er forsvarlig og best for brukerne utfra et faglig ståsted. Så det er lett å si at man lager dette her med tillit og trygghet, samtidig så er dette et komplisert felt, sier Ole Petter. Jeg sier til studentene mine, dette er et område hvor det ofte ikke er noen klare fasitløsninger, og man kan komme over dilemmaer som er vanskelige. Da må man ha en bevissthet i samhandlingen med brukerne.
Komplementær kompetanse
– Vi må se på brukermedvirkning som en pluss-sumtenking, forteller Jan. Ikke en maktbalanse. Det betyr at hvis brukeren får mer makt betyr det ikke at det går på bekostning av den profesjonelles makt. Da er fagkunnskapen og erfaringskunnskapen komplementære kompetanser og utfyller hverandre. Da kommer man inn på harmoni.
Hva er viktig for deg?
Dette er det viktigste spørsmålet en bruker kan bli stilt, er hva er viktig for deg? Hvordan kan vi tilrettelegg for deg nå, og hvordan kan din hverdag bli bedre? Det virker så enkelt og menneskelig, samtidig så er det ofte så komplisert at noen tar det steget. Å sette de fem små ordene sammen. Hva er viktig for deg? Hvorfor er dette så vanskelig? Kan vi bygge bro sammen?
Erfaringskonsulentene som brobyggere
For Erfaringssentrum og erfaringskonsulenter vil det være viktig å kjenne til og kunne forholde seg til de ulike ansiktene brukermedvirkning kan representere. En av oppgavene erfaringskonsulenter har er å medvirke, og vi mener de vil spille en viktig rolle for utviklingen av helsevesenet fremover – og for samspillet mellom fag, forskning og erfaring.
