Marianne Silsand og Julie Granlund Hanssen jobber i Kompetansesenteret for frivillighet og tvang. De arbeider med fagutvikling, forskning og brukermedvirkning for blant annet helsepersonell, pasienter og pårørende. Målet er å øke kunnskapen om frivillighet, medvirkning og, om nødvendig, bidra til forsvarlig bruk av tvang i psykisk helsevern. Marianne er sykepleier i bunn, men jobber nå som jurist, og Julie er psykiatrisk sykepleier og jobber i dag som seniorrådgiver.
Erfaringssentrum har tatt seg en prat med dem om hva som rører seg på feltet.
Sammen om muligheter
Frivillighet og Tvang er tverrfaglig team bestående av psykiatrisk sykepleier, jurister og leger. Temaet har klinisk erfaring fra blant annet sikkerhetspsykiatri og har hyppig kontakt med erfaringskonsulenter i sitt arbeid.
Hva er formålet til Kompetansesenteret Frivillighet og Tvang? Hva ønsker dere å oppnå?
Julie: Vårt hovedmål er å fremme frivillighet og sikre en forsvarlig praksis i psykisk helsevern. Vi ønsker å redusere unødvendig bruk av tvang, men anerkjenner samtidig at et ensidig fokus på reduksjon kan føre til uhjemlet tvang. Derfor jobber vi for riktig og lovmessig anvendelse der bruken av tvang er nødvendig. Vi ønsker å være en kunnskapsressurs for både fagpersoner, myndigheter, brukere og pårørende ved å samle, utvikle og formidle forskning og erfaringer knyttet til frivillighet, medvirkning og tvang.
For å oppnå dette legger vi vekt på å skape arenaer for diskusjon og kompetanseutveksling, bidra til å løfte frem forskningsfunn på området og være en plattform der ulike perspektiver kan møtes.
Hvorfor er erfaringskompetanse viktig for kompetansesenteret Frivillighet og Tvang?
Julie: Erfaringskompetanse gir verdifull innsikt i hvordan systemene og praksisene innen psykisk helsevern oppleves av dem som mottar tjenestene. Denne kunnskapen kan bidra til en dypere forståelse av hvordan legge til rette for frivillighet, medvirkning og hvordan man skal utøve tvang på en mest mulig skånsom måte.
I vårt arbeid er det viktig å ha et bredt perspektiv der både fagkunnskap, forskning og erfaringer fra brukere og pårørende blir belyst. Vi samarbeider med erfaringskonsulenter og organisasjoner som Landsforeningen for pårørende innen psykisk helse (LPP) og Mental Helse, og vi ønsker å videreutvikle kunnskapen på feltet gjennom forskning, dialog og formidling.
Perspektiver
Julie: I Frivillighet og tvang sitt arbeid er det viktig å ha et bredt perspektiv – hvor både fagkunnskap, forskning, og ikke minst erfaringer fra pasienter og pårørende belyses. Derfor samarbeider vi med erfaringskonsulenter lokalt på UNN (Universitetssykehuset i Nord-Norge), men også med LPP (Landsforening for Pårørende innen Psykisk helse) og Mental Helse.
Marianne: LPP og Mental Helse er en del av vårt Fagråd. Fagrådet fungerer som et rådgivende organ for oss, og består av personer som ikke er ansatte i Frivillighet og tvang. De har vi tett dialog med for å holde oss oppdatert på forskningsfeltet, og spesielt i planlegging av Holmenkonferansen. Holmenkonferansen er en konferanse som vi arrangerer hvert år i Asker. Dette er en konferanse med fokus på forskning innen tvang og frivillighet i psykisk helsevern.
Optimalisere produktene
Julie: Som nevnt er det viktig for oss å ha et bredt perspektiv slik at vi klarer å optimalisere produktene våre, for eksempel undervisninger og kurs. På denne måten kan vi nå ut til flest mulig og bidra til kompetanseheving
Marianne: Når vi skriver artikler eller lager innhold til undervisninger og kurs, bruker vi erfaringskonsulenter til å gjennomgå arbeidet for å sikre at produktene blir mest mulige anvendbare.
Hvordan ser dere på verdien av erfaringskompetanse i deres arbeid?
Julie: Vi tenker at erfaringskompetanse har en kjempestor verdi. Uten erfaringskompetanse så mister vi viktige perspektiver. På fagfeltet finnes det ganske «tungt» forskningsarbeid. Da er det fint å få hjelp fra erfaringskonsulenter å gjøre forskningen mer praktisk anvendbar slik at forskningen kan bli tilgjengelig for flere – og ikke bare tilgjengelig for mennesker med tung forskningskompetanse.
Marianne: Vi har nylig skrevet om kriseplan på vår hjemmeside. Etter at en erfaringskonsulent så over vårt arbeid fikk vi mange tips som vi anser som svært nyttige. Blant annet fortalte erfaringskonsulenten at navnet «kriseplan» kan ha en negativ klang. Det ble foreslått at pasienten tar større eierskap til planen og for eksempel heller kaller den for en «mestringsplan». Det ble også foreslått å bruke farger og laminere planen, i stedet for at planen skulle være nok et «kjedelig» skjema som pasienter må forholde seg til.
På hvilke måter vil samarbeidet mellom Frivillighet og Tvang og Erfaringssentrum bidra til å løfte erfaringskompetanse?
Julie: Vi ser samarbeidet med Erfaringssentrum som en viktig del av arbeidet med å styrke kunnskapen om frivillighet og tvang. Gjennom dialog og erfaringsdeling kan vi bidra til å synliggjøre ulike perspektiver og løfte frem forskning og praksiser som fremmer bruker- og pårørendemedvirkning.
Spille hverandre god
Marianne: Vi i Frivillighet og tvang er opptatt av å samarbeide med erfaringskompetanse. Vi mener at det handler om å spille hverandre gode. Det er slik vi vil utvikle og gjøre helsetjenesten bedre.
Julie: Ja, det er viktig at pasienter opplever at helsetjenesten de bruker treffer dem.
Hva sier forskning på feltet?
Julie: Forskning på erfaringskompetanse viser at den kan ha en positiv innvirkning på tjenesteutvikling og behandlingsresultater. Studier peker på at inkludering av erfaringskonsulenter kan bidra til økt forståelse mellom pasienter og behandlere. Samt en mer personorientert tilnærming i tjenestene. En annen studie viser, at helsepersonell kan oppleve taushetsplikten som en barriere for pårørendemedvirkning. Dette kan føre til at pårørende ikke får den informasjonen de trenger for å kunne støtte pasienten best mulig. Videre forskning kan bidra til å styrke kunnskapen om hvordan erfaringskompetanse best kan integreres i arbeidet med frivillighet og tvang. Vi ønsker å følge denne utviklingen tett og bidra til å fremme ny innsikt på feltet.
