I dag, 25. august 2025, er det ett år siden Monika Nordhus brutalt og brått ble revet bort fra oss — på grunn av noe så kjedelig som kreft.
Monika var med på å stifte Erfaringssentrum, og ble av alle som kjente henne omtalt som Erfaringssentrums mamma. Etter flere år i styret fikk hun tillit som styreleder, før hun måtte trekke seg av helsemessige årsaker. Hun stod i bresjen for oppstarten av veiledningsgruppe for erfaringskonsulenter, var talsperson og foredragsholder i utallige sammenhenger, men først og fremst var hun vår kunnskapsrike klippe.
Monika var avgjørende for at Erfaringssentrum vokste seg stor. Hun var en viktig bidragsyter til at erfaringskonsulentene har blitt en mer anerkjent yrkesgruppe, og hun var med på å legge til rette for at det ble skapt flere stillinger over hele landet.
Vi kunne skrevet utallige sider om Monikas innsats for erfaringskonsulentene. Hun la ned utallige arbeidstimer og stod på barrikadene allerede i vår rolle sin spede begynnelse. Men samtidig føles det nesten platt å bare ramse opp alt hun fikk til, for oss som jobbet og var frivillige i Erfaringssentrum da hun satt i styret, var hun først og fremst en kjær venn og samtalepartner.
Monika snakket rett fra levra og hadde en egen evne til å snakke oss til fornuft på sin høylytte Haugesundsdialekt. Selv om hun var direkte og tydelig, var hun full av omsorg for menneskene rundt seg, og hun stilte gjerne opp for en fremmed som trengte en hånd å holde i — selv på de mest ugudelige tidspunkt.
Hun var ikke en person som kunne fordra unødvendig svada. Samtidig vet vi at hun ville satt pris på et minneord uten for mye sentimentalitet og «pisspreik», som hun selv ville kalt det.
Monika var en klippe, og vi vet at selv til sitt siste åndedrag beholdt hun sin sans for humor — slik bare en ekte Haugesunder kan. Da hun fikk vite at hun ikke kom til å bli frisk, og menneskene rundt henne knakk, skrudde hun på sitt lure blikk og spurte seg selv hvorfor i alle dager hun ikke kunne fått denne beskjeden to dager tidligere — da hadde hun nemlig rukket å betale restskatten. Selv på slutten fikk hun alle rundt seg til å smile.
Tusen takk for alt du gjorde for Erfaringssentrum, Monika. Takk for alt du gjorde for oss. Vi savner deg så forbaska mye.
Skrevet av Andrea Spjeld og Torbjørn Mohn-Haugen
