En del av det som tillater erfaringskonsulentene å få bruke sin verdifulle kompetanse er en god arbeidsgiver. Mange erfaringskonsulenter trives godt i jobben, og vi ser at stadig flere arbeidsgivere tar ansvaret med å ansette erfaringskonsulenter på alvor. Gjennom intervjuer med arbeidsgivere håper vi å inspirere og synliggjøre verdien av det gode arbeidet så mange arbeidsgivere gjør rundt om i landet.
Vi tok en prat Børge Erdal som har lang fartstid som leder og sosialt arbeid. Som leder av Uteseksjonen i Oslo har Børge, med over 25 års erfaring, vært sentral i å profesjonalisere oppsøkende sosialt arbeid ved å integrere ulike profesjoner som sykepleiere, psykologer og ikke minst erfaringskonsulenter i teamet.
Børge, kan du fortelle litt om deg selv og bakgrunnen din?
Jeg begynte som sosionom i Uteseksjonen i 1997 etter en anbefaling fra en venninne som mente det ville passe meg. Før det jobbet jeg i psykiatrisk klinikk og kommunalt barnevern, og overgangen til Uteseksjonen var stor. På den tiden var det mindre samarbeid med andre tjenester som politi og barnevern. Men det var et pågående skifte i faget og i kulturen i Uteseksjonen rundt da jeg startet, og vi begynte å se mer mot oppsøkende sosialt arbeid som en del av et helhetlig apparat som henger sammen.
For meg handler oppsøkende sosialt arbeid om å være en brobygger mellom de vi vi møter ute, og hjelpeapparatet. Og denne brobyggingen går altså begge veier. Med det mener jeg at vi oversetter apparatet som vi sier til brukeren, og vi oversetter brukeren til apparatet.
Oppsøkende arbeid på gata gjorde jeg i 8 år før jeg ble teamleder, og nå leder for Uteseksjonen. Det har jeg vært siden 2009.
Hvordan jobber dere med erfaringskonsulenter i Uteseksjonen?
Vi har fire til fem faste erfaringskonsulenter, noe som tilsvarer nesten ti prosent av bruket. Vi har ansatt erfaringskonsulenter med mål om å utnytte deres erfaringer til det beste for brukerne våre. Jeg ser ikke på erfaringskonsulentene som «vendepunkthistorier». De skal ikke først og fremst snakke om vanskelige opplevelser bak i tid, men bruke sine erfaringer som en ressurs i arbeidet med å hjelpe andre på en profesjonell måte. Være ressursen man har blitt snarere enn historien man har hatt, rett og slett.
Og så vi er opptatt av å inkludere de i interne forbedringsprosesser, noe vi som oftest husker, men også tar oss i å glemme av og til. Som leder skal man jobbe for et arbeidsmiljø hvor det er lov ha kritisk blikk på egen praksis, og at det blir tolka som faglig kritikk fremfor personlig angrep. Så kritiske tilbakemeldinger er jeg svært åpen for. Erfaringskonsulentene har en viktig rolle i å hele tiden utfordre oss med brukerperspektivet på tjenestene vi yter.
Hva betyr brukermedvirkning for deg?
Brukermedvirkning har vært en personlig reise for meg. En oppsøkende tjeneste har kanskje i større grad enn andre mulighet til å lytte. Men jeg har blitt mer bevisst på at det viktigste er å snakke med og for brukerne – i mindre grad om dem. Da det ble mer fokus på medvirkning hos oss og vi ba om tilbakemeldinger i fikk vi blant annet høre fra noen «hvorfor kommer dere ikke og snakker med oss i stedet for å bare observerer oss?»
Den nære kontakten vi har i oppsøkende arbeid gir oss en unik posisjon til å høre om og forstå folks behov på en annen måte. Tidligere fokuserte noen av oss kanskje for ensidig på rusen, og ikke nok på hva som ligger bak.
Å være åpen og nysgjerrig, i konstant bevegelse og utvikling er viktig for meg. Kontinuerlig forbedring. Da må vi bruke kunnskapstriangelet, det vi vet fra forskning, egen praksis og brukererfaringer. Det er de tre kunnskapskildene sammen som gir beste praksis. Det er forøvrig svært relevant for hele hjelpeapparatet. Vi har gjort flere endringer i tjenesten under mitt lederskap. Da jeg startet, var vi en ren sosialfaglig tjeneste, men nå er vi blitt en mer mangfoldig gruppe, både faglig gjennom at vi har fått inn mer helsefaglig kompetanse gjennom sykepleiere og psykologer – OG erfaringskonsulenter i faste stillinger.
Og viktig; vi er ikke like «blendahvite» som en del andre tjenester, vi speiler den flerkulturelle storbyen bedre enn vi gjorde før. Mangfold der også altså.
Hva er særlig viktig å huske på når det gjelder erfaringskonsulenter?
Jeg husker at vi for en god stund tilbake hadde en episode med en timebetalt likeperson som tok en del oppmerksomhet internt. Jeg husker vi tenkte rundt en situasjon at det virkelig hadde skjedd noe alvorlig! Men, det viste seg å være en situasjon vi kunne løse med enkle tiltak som ivaretok alle parter. Men da var vi rett og slett mer på tå hev overfor en med erfaringskompetanse enn med andre ansatte. Så kanskje vi nå etterhvert har fått litt lavere skuldre, og behandler ansatte med egenerfaring mer likt andre ansatte.
Jeg tror det er utrolig viktig at vi ser på folk med erfaringskompetanse først og fremst som ansatte, og ikke som noe som er så veldig annerledes. Det gjelder selvfølgelig å rekruttere godt og grundig uansett når vi ansetter. Så må eie en slags holdning til at alle kan snuble – med eller uten erfaringskompetanse. Alle er mennesker. At ledere noen ganger må rydde opp, er heller ikke unikt for eventuellefeil gjort av en erfaringskonsulent. Kanskje handler det noen ganger egentlig mer om fordommer?
Er det noe hos dere gjør hos Uteseksjonen du er særlig fornøyd med?
En ting jeg er veldig fornøyd med er at vi har kartlagt behovene til de ansatte og har tatt arbeidsgiveransvaret vårt på alvor. Vi jobber jo med problematikk knytta til rus, psykiatri, kriminalitet og utenforskap og det er langt ifra en rosehage. Her jobber vi med folk som strever, ofte med folk som har store og veldig sammensatte utfordringer, både med seg selv og andre, og med situasjoner som vold og tvang. I miljøene vi arbeider oppsøkende i er det mye vold og trusler, og vi blir eksponert for mye. Derfor må vi ta vare på folka våre som håndterer slike situasjoner.
«One size fits all» gjelder ikke for erfaringskonsulenter heller. Ansatte, uansett fagfelt, trenger ulike ting, og vi må sørge for en god ivaretakelse av alle våre ansatte.
Har du noen råd til andre arbeidsgivere som vurderer å ansette erfaringskonsulenter?
Det viktigste etter mitt syn er å fokusere på muligheter, og mindre på begrensninger. Tørre å ta noe risiko og å utvikle tjenestene i tråd med kunnskap og brukernes behov. Mitt råd er å søke råd fra andre arbeidsgivere som har nyttige erfaringer med erfaringskonsulenter og som har lykkes med å ta i bruk ressursene som ligger i rollen, og bygge videre på dette i egen tjeneste. Det gjorde også vi.
Erfaringskompetanse og erfaringskonsulenter er en ressurs på linje med fagkompetanse og forskning. Bruk kunnskapstriangelet, der brukernes erfaringer, faglig innsikt og forskningsbasert kunnskap danner grunnlaget for tjenesteutviklingen. Mange ledere sier de gjør de, men man må faktisk gjøre det og ikke bare si man gjør det. Ledere må utforske etablerte sannheter. Vi må også endre oss.
Å bare tenke «å ansette en erfaringskonsulent virker!»? Nei det blir for enkelt. Det må være kvalitet i arbeidet før, under, og etter ansettelsen. Det er når man sikrer kvaliteten ved å gi passelig støtte, har tydelige rolleavklaringer og at erfaringskonsulenten virkelig er velkommen inn i felleskapet – det er da det funker.
Vi har tidligere intervjuet arbeidsgiver Trude Lønning Sjekk ut intervjuet med henne her.
