Gjennom barrierene – arbeidsgiveren: Trude Lønning

En del av det som tillater erfaringskonsulentene å få bruke sin verdifulle kompetanse er en god arbeidsgiver. Disse arbeidsgiverne er verdt å synliggjøre og vårt mål er å løfte frem det gode arbeidet som gjøres lokalt. Mange erfaringskonsulenter trives godt i jobben, og vi ser at stadig flere arbeidsgivere tar ansvaret med å ansette erfaringskonsulenter på alvor. Gjennom intervjuer med arbeidsgivere håper vi å inspirere og synliggjøre verdien av det gode arbeidet så mange arbeidsgivere gjør rundt om i landet.

Vi tok en prat med en erfaren stemme hos leder i Sandnes kommune, Trude Lønning. Trude har lang fartstid innenfor psykisk helse-feltet og har vært en sentral i utviklingen av en recovery-orientert tilnærming i Sandnes, og utviklingen av erfaringskonsulenter sin plass i tjenestene. Dette og Trude sine egne erfaringer med å arbeide litt utenfor rammene av hva man tror er det riktige, pratet vi om med henne!

Trude, hvem er du?

Jeg er en kommunalleder som de siste 15 årene har jobbet med utvikling av recovery baserte psykisk helse, avhengighet og flyktning tjenester. Før det var min erfaring fra spesialisthelsetjenesten både som helsepersonell og leder gjennom 10 år. Jeg har nylig skrevet kapittel 4 «En historie om recovery – fra stigma til antistigma» i boken Erfaringskonsulent -Med mål om endring. Det vil være likheter i bokkapittelet og mine svar i dette intervjuet.

Hvordan fikk dere øynene opp for erfaringskonsulenter i Sandnes?

Det begynte da vi skulle slå sammen psykisk helse og rustjenestene for ca 15 år siden. Da ansatte vi en intern prosjektleder og etablerte flere arbeidsgrupper med totalt 80 ansatte, tillitsvalgte og bruker og pårørende representanter og prosjektansatte med erfaringskompetanse som utarbeidet en helhetlig modell for fremtidig organisering.

Det ble konkludert med at recovery skulle være vår faglige plattform, og at vi skulle bli en recovery-orientert organisasjon. Når det var beslutta så startet arbeidet med å finne ut hvordan man blir det!

Så vidt kjent med erfaringskompetanse da

Vi begynte å se på hvordan vi skulle få til bedre brukermedvirkning i vår organisasjon og landet på å ha erfaringskonsulenter som rådgivere, og at vi måtte ha et økt samarbeid med bruker- og pårørendeorganisasjoner. Deretter gikk vi videre med å ansette erfaringskonsulenter som en del av bemanningen i våre avdelinger i direkte oppfølging av de som søker hjelp.

Vi skjønte ikke helt konsekvensene da vi bestemte oss for å fokusere på recovery. Vi tenkte vi allerede jobbet sånn, men oppdaget fort at vi ikke gjorde det.

I vår organisasjon er ikke disse temaene utfordringer lengre

Vi var så forsiktige i begynnelsen med egne kontrakter for erfaringskonsulenter og masse greier. Vi hadde mange drøftinger om for eksempel, hva gjør vi med taushetsplikt? Hva gjør vi med journalføring? Det var jo så ukjent for oss.

Det som fikk det til å snu og gjorde alt mye lettere var tanken om at når du er ansatt som erfaringskonsulent, så er du ansatt på lik linje som alle andre i kommunen.

Hvordan gikk det med de første erfaringskonsulentene?

Det gikk ikke helt på skinner med de første ansettelsene av erfaringskonsulenter, men vi lærte av det. Vi var ikke tydelig nok på bestillingen og forventingene til de som begynte. I snillismens navn skulle de få definere alt selv, men de hadde jo aldri hatt rollen, så det var jo så klart ikke lett. Og vi turte i liten grad å etterspørre og ha forventninger til erfaringskonsulentene.

Det var også liksom en antagelse om det var noe spesielt om en erfaringskonsulent for eksempel om en fikk en «sprekk» på rus så måtte det følges opp etter egne rutiner. Nå blir alle ansatte behandlet på samme måte uavhengig av hva du er ansatt som.

De store holdningsendringene kom med erfaringskonsulenter

Det som virkelig endret holdninger hos ansatte, var når erfaringskonsulentene begynte å jobbe på avdelingene og sammen med kollegaer skulle tilpasse og lage tjenester for innbyggerne. Når vi så hva erfaringskonsulenten fikk til, og så det i praksis, da skjedde det ting.

Vi la også merke til at de stilte så gode spørsmål, og det var en haug av konkrete ting de stilte spørsmålstegn ved. Som «hvorfor er ikke innbyggerne med når vi har gjennomgang av saken deres?» Det var mange «sånn har vi alltid gjort det»-holdninger som ble konfrontert.

Vi hadde tenkt på mye av det som ble sagt, men tenkte også det ikke var nødvendig å gjøre noe med. Man vet jo alt som fagperson noen ganger.

Et eksempel fra mitt liv!

Jeg hadde ikke jobba så mange år, men hadde jo lært at man ikke skulle snakke om personlige ting, og i hvert fall ikke om temaer som politikk og religion. Jeg ble kjent med en pasient som hadde et sterkt ønske om å be fader vår sammen med meg. Det var til og med frykt for å miste jobben fordi det var så feil å gjøre noe sånt! Men jeg åpnet opp for det og valgte å gjøre det med han. Og for en god erfaring det var å se hvordan det hjalp for den pasienten.

Vi må utfordre oss selv litt på sånt, skjønner jeg nå. Og erfaringskonsulenter er kjemperadikalt egentlig og det dukker stadig opp utfordringer, men utfordringer i ansettelsesforhold er jo ikke knyttet bare til ansatte med erfaringsbakgrunn! Det gjelder oss alle!

Gammeldags tenking – mye nytt og bedre nå

Enkelt sagt, så var det for eksempel et tilbud å ha et dagsenter som du kunne gå på så lenge du hadde behov for det. Nå er filosofien mer at vi hjelper deg finne ut av hva du har lyst til å gjøre og bistår med å knytte kontakter til miljøer i samfunnet som har samme interesse. Vi har konkrete grupper, kurs og åpne tilbud hvor du kan øve på ting og finne på hva du vil og liker, men vi har ikke faste grupper som bare går over flere år for de samme innbyggerne.

Så det har skjedd mye de siste årene?

Det har skjedd utrolig mye på disse årene. Kvaliteten på tjenesten er høyere, og det går mye på å jobbe ut ifra ønskene til de som søker hjelp hos oss og jobbe etter deres mål.

Vi trodde vi var gode, men vi definerte ofte hva som var bra for andre uten å spørre. Som fagfolk tror man noen ganger man vet best på andres vegne. Nå skal vi ikke lengre vite best og det var en liten sorg for noen fagansatte, for alle gjør jo ting i beste mening.

Trude sine tips til andre arbeidsgivere:

• • • Tørre å ta steget å ansette erfaringskonsulenter.

    • Ansette erfaringskonsulenter på samme vilkår med samme ansvar og plikter som andre ansatte.

    • Ha en klar tanke om hvorfor du vil ansette erfaringskonsulenter, til hvilken oppgave med hvilke kvalifikasjoner og eventuelle behov for særlige opplæring/oppfølging grunnet manglende formal kompetanse og eller at dette en ny rolle i et etablert system.

Vi har tidligere intervjuet arbeidsgiver Hakan Ucarli. Sjekk ut intervjuet med han her.