Film: Livet etter deg

Til dokumentaren «Livet etter deg» – en film om sorg, håp og fellesskap.

Livet etter deg – å finne håp i det uutholdelige

Sorgen slipper aldri helt taket. Den forandrer seg, men forsvinner ikke. For Lidvar, Casandra, Sindre og Tone, som

møtes i dokumentaren Livet etter deg, har åpenheten – og fellesskapet – blitt nøkkelen til å finne en vei videre. De lever alle med et dypt tap etter å ha mistet noen i selvmord. Likevel handler historiene deres ikke bare om sorg, men også om håp, kjærlighet og menneskelig styrke.

Fire ulike tap – ett felles språk

I filmen møtes fire personer med helt forskjellige livshistorier, men med én felles erfaring: å miste noen de elsker. Lidvar mistet ektefellen sin. Tone sønnen sin. Casandra mistet pappa. Sindre mistet bestekompisen. Smerten de bærer er livsforandrende, men i møtet med hverandre oppstår noe nytt. Gjennom fellesskap og ærlighet finner de et språk for det som før var umulig å si høyt.

«Vi kan lære oss at det å dele kan hjelpe,» sier Tone. For selv om sorgen aldri forsvinner, blir den lettere å bære når man bærer den sammen.

Stillheten som brister

Casandra var 18 år da faren hennes tok livet sitt. Etterpå var det ingen som snakket om det. Folk prøvde å trøste med velmente råd, men ingen orket å lytte. «De første årene la jeg alt i en skuff,» forteller hun. Først flere år senere, etter å ha fått hjelp og møtt andre som også hadde mistet noen i selvmord, klarte hun å åpne seg igjen.

Det som hjalp, var å møte mennesker som forsto. Andre som hadde kjent på sinne, savn og skyld. «Jeg var vanvittig sint på pappa,» sier hun ærlig. «Men det å få lov til å si det høyt, og høre at andre følte det samme, hjalp meg videre.»

Casandra beskriver i dag sorgen som et arr – den vil alltid være der, men det vitner om kjærlighet. Casandra beskriver også i dokumentaren om sine egne tunge tanker og hvor nære hun selv var å vurdere å ta sitt eget liv. «Jeg vet hvor vondt det er å stå igjen,» sier hun. «Det er derfor jeg valgte å leve.»

Foto: Morten Willoch Wærø

Når vennskap blir livline

For Sindre var det tapet av bestevennen Fredrik som rev verden i stykker. De hadde kjent hverandre siden ungdomsskolen – to kompiser med planer om å kjøpe hus i samme nabolag, henge sammen nesten hver dag og dele livet. Plutselig var alt borte.

Han fikk sykemelding, men ingen tilbud om oppfølging. Som nær venn ble han stående alene, usynlig i systemet. «Bare det å bli tilbudt hjelp ville betydd mye,» sier han.

I møtet med de andre i Livet etter deg finner Sindre endelig rom for sorgen. Han opplever å bli sett – og hørt. «Det gir meg håp å vite at jeg ikke er alene. At vi kan snakke om det, og kanskje hjelpe andre til å gjøre det samme.»

Et liv i balanse

Sindre, Tone, Casandra og Lidvar – som mistet kona si til fødselsdepresjon – deler en felles erkjennelse: Livet går ikke tilbake til slik det var før. Men det går an å bygge noe nytt.

Vi kan bevege oss mellom sorg og liv. Mellom å kjenne på smerten – og å tillate oss selv å leve. Det handler ikke om å glemme, men om å finne balansen mellom å sørge og å leve videre.

Lidvar beskriver hvordan han, etter konas død, måtte lære seg å leve som alenefar til to små barn. I begynnelsen tok han dagene én for én. Etter hvert ble det viktig for ham å være åpen – både for sin egen del, og for barnas. «Jeg vil ikke at dette skal være et tabu for dem,» sier han. «De må vite at vi kan snakke om det når de vil.»

Samtalen som redder liv

Felles for de fire er at de har funnet styrke i å snakke sammen. De har kjent på hvordan stillheten kan isolere – og hvordan ord kan bringe lys. De vet at åpenhet redder liv. Når vi snakker om selvmord, bryter vi ned skammen. Vi minner hverandre på at ingen står alene. For mange er det nettopp samtalen – den ærlige, ubehagelige, menneskelige samtalen – som blir forskjellen mellom mørke og håp.

Å finne håp i det uutholdelige

Livet etter deg er en film om tap, men også en film om livskraft. Den viser at selv etter det verste, finnes det veier videre.
Gjennom fellesskap, ærlighet og viljen til å dele, finner disse fire menneskene små glimt av lys – i hverdagen, i minnene, i hverandre.

For det er det Livet etter deg egentlig handler om: At selv når livet blir uutholdelig, kan håpet fortsatt finnes – i et annet menneske som tør å
lytte. Selvmord er et tema som snakkes altfor lite om. Vi må tørre snakke om det, og vi må snakke høyt om det.