De ansettes på bakgrunn av sin livserfaring, men forteller om uklare rammer og mangel på respekt.
I en ny rapport gis det råd til arbeidsgivere og myndigheter.
Om rapporten:
Med denne artikkelen lanserer vi rapporten og gjør den tilgjengelig for feltet. Se lanseringswebinar her: Last ned rapporten her: |
– Det vi trenger aller mest nå, er opplæring i de tjenestene som bruker erfaringskonsulenter: ikke opplæring av konsulentene selv, men av de som jobber i tjenestene som ansetter dem, sier Kristina Bakke Åkerblom, forsker ved NTNU.
Hun er blant forfatterne av en rapport som nå lanseres i samarbeid med organisasjonene Erfaringssentrum og Rådet for psykisk helse. Rapporten springer delvis ut av Åkerbloms nylig fullførte doktorgrad.
– Arbeidsgivere må vite hva som er gode måter å samarbeide med erfaringskonsulenter på. Når, og hvordan, skal de involveres? Disse konsulentene har mye viktig kunnskap, men ofte vet ikke ansatte hvordan de skal involvere dem på meningsfullt vis.
Fra nybrottsarbeid til etablert praksis
Det å ansette personer med erfaring fra store livspåkjenninger eller sykdom har de siste årene gått fra å være nybrottsarbeid til en etablert praksis. 37 prosent av norske kommuner hadde ansatt erfaringskonsulenter i tjenester til voksne i 2024, ifølge en SINTEF-rapport. Utviklingen startet i 2008, da Rådet for psykisk helse publiserte rapporten «Med livet som kompetanse». Her ble psykisk helse- og rustjenester oppfordret til å ansette mennesker med erfaringskompetanse. Det er i disse tjenestene at bruken av erfaringskonsulenter i dag er mest utbredt. Erfaringskonsulenter skiller seg fra brukerrepresentanter ved at de er ansatt i tjenestene og dermed blir en del av staben. I tillegg jobber de oftest på individnivå, mens brukerrepresentanter har et politisk mandat.
Stigma og negative holdninger
Rapporten bygger på en sammenstilling av internasjonal forskning, i tillegg til fem fokusgruppediskusjoner med totalt 24 norske erfaringskonsulenter. Mange av utfordringene erfaringskonsulentene forteller om, gjenspeiles også i internasjonal litteratur.
– Noe som gikk igjen i samtalene, var at at de i starten ble møtt med skepsis og kolleger som virket utrygge på hvilken rolle erfaringskonsulentene skulle ha. Dette forstår de godt, siden de kommer fra rollen som pasient eller rusbruker og plutselig skal være en del av staben, sier Åkerblom. Erfaringskonsulentene forteller både om stigma, negative holdninger og en opplevelse av å være et alibi. Etter hvert opplever imidlertid flere at de får økt anerkjennelse og blir mer involvert og etterspurt.
Én sier det slik:
«(…) det har vært masse, masse, masse motstand. Det har jeg erfart, jeg har blitt flådd liksom. Men nå er vi forbi det punktet så nå tør de og jeg å reflektere sammen.»
Får ufiltrert informasjon fra brukere og pasienter
– Når mange får økt anerkjennelse etter hvert, er det ikke bare på grunn av erfaringene de selv har. Det er også fordi de blir brobyggere mellom de ansatte og de som bruker tjenestene, sier Åkerblom.
Mange erfaringskonsulenter opplever nemlig at de får god kontakt både med brukerne og pårørende. De får ofte mer ufiltrert informasjon enn andre fagpersoner. Dette gjør veiledning spesielt viktig, poengterer hun.
– Når vi i rapporten anbefaler god veiledning av erfaringskonsulenter, er det lett å tenke at det er fordi de er ekstra sårbare. Men hovedårsaken er at de kommer så mye tettere på. De får sterke inntrykk som trenger å bli bearbeidet.
Håper at arbeidsgivere leser anbefalingene
Stig Søderstrøm, generalsekretær i Erfaringssentrum, er glad for at det nå kommer klare anbefalinger for å imøtegå utfordringene på feltet.
– Det hadde vært en drøm om arbeidsgivere rundt om i landet så på anbefalingene og spurte seg selv: «Hvordan fungerer dette hos oss?» Det er selvsagt store forskjeller på arbeidsplasser, men altfor mange erfaringskonsulenter opplever utfordringer og barrierer, sier han.
Han kaller rapporten en gave til feltet.
– Det handler om å bygge en kultur. Fagpersoner er jo som oftest kjempeengasjerte og ønsker å gjøre det beste for pasientene og brukerne. Da er det flott med en rapport som viser at tjenestene blir bedre med erfaringskonsulenter, og samtidig hva som skal til for å få utnyttet denne ressursen.
– Tjenestene må legge til rette for god integrering
Statssekretær Ellen Rønning-Arnesen i Helse- og omsorgsdepartementet mener at rapporten et viktig bidrag til kunnskapsgrunnlaget.
– Den peker på sentrale utfordringer og gir konkrete anbefalinger, sier hun.
Hun påpeker at Regjeringen er opptatt av å styrke brukermedvirkning og anerkjenne erfaringskompetanse som en viktig del av helse- og omsorgstjenestene,
og at dette er tydelig forankret i både Opptrappingsplanen for psykisk helse og Forebyggings- og behandlingsreformen for rusfeltet.
– Her fremheves erfaringskonsulenter som en verdifull ressurs i utviklingen av mer tilgjengelige, helhetlige og brukerorienterte tjenester. Det legges vekt på at deres kompetanse skal verdsettes på lik linje med annen fagkompetanse, og at tjenestene må legge til rette for god integrering og ivaretakelse av rollen, sier Ellen Rønning-Arnesen.
Rapportens anbefalinger:
- Utform tydelige og meningsfulle stillingsbeskrivelser
Stillingsbeskrivelser bør reflektere erfaringskonsulentenes unike kompetanse og tilpasses tjenestenes behov. Involver erfaringskonsulenter i utformingen, og la det være rom for gradvis utvikling i rollen.
- Sørg for fleksible og utviklingsorienterte rammer
Rammene må gi erfaringskonsulenter mulighet til å forme og videreutvikle rollen isamspill med ledelse og kolleger.
- Tilby systematisk og kontinuerlig opplæring for alle ansatte
Opplæring om erfaringskonsulentenes rolle, verdi og prinsipper bør være obligatorisk for både erfaringskonsulenter, ledere og kolleger. Vurder å utnevne
erfaringskonsulentforkjempere.
- Sikre regelmessig og relevant veiledning
Erfaringskonsulenter bør ha tilgang til både faglig og kollegial veiledning. Faglig veiledning bør inkludere opplæring i tjenestenes systemer, prosedyrer og
fagterminologi. Kollegial veiledning, gjerne fra andre erfaringskonsulenter, er avgjørende for refleksjon rundt egen praksis og støtte til å mestre rollen.
- Ansett flere erfaringskonsulenter i samme tjeneste
Flere erfaringskonsulenter gir bedre kollegastøtte, reduserer emosjonelt press og styrker nettverksbygging.
- Sørg for styrket ivaretakelse av erfaringskonsulenter
Erfaringskonsulenter arbeider i et komplekst og krevende felt. Rollen innebærer å dele egne erfaringer og motta ufiltrert informasjon fra brukere de kommer tett på.
Som bindeledd mellom brukere og fagpersoner tolker og formidler de informasjon, noe som kan medføre et betydelig emosjonelt arbeidspress utover det andre hjelpere opplever.
- Forbered og involver hele organisasjonen
Tjenestene må være forberedt på endring. Involver ansatte i planlegging og implementering, og sørg for at ledelsen tydelig kommuniserer betydningen av erfaringskompetanse.
- Legg til rette for tett dialog mellom erfaringskonsulenter og ledelse
Regelmessige møter mellom erfaringskonsulenter og ledere gir mulighet for å løfte frem brukerperspektiver og adressere utfordringer tidlig.
- Anerkjenn og håndter stigma og maktubalanser
Identifiser og adresser holdninger og praksiser som skaper avstand mellom erfaringskonsulenter og andre ansatte, og frem byggingen av relasjoner og tillitt på arbeidsplassen.
- Planlegg for bærekraftig videreføring
Utvikle en helhetlig plan for videreføring og kvalitetssikring av erfaringskonsulentrollen, inkludert nødvendig faglig, administrativ og personalmessig støtte.
