Som sykepleier er det tydelig hvor viktig det er at helsepersonell har god kunnskap om både fysisk og psykisk helse. Folk som får hjelp for sine psykiske plager har ofte fysiske tilstander som også krever oppfølging. Folk som har somatiske helseplager kan få psykiske påkjenninger som krever et ekstra fokus på den psykiske helsen. Min nylig publiserte fagartikkel i Sykepleien viser at det mangler kunnskap om somatisk helse i psykisk helsevern.[1] Selv om det er et mål at helsetjenestene skal være helhetlig og at også fysiske plager og sykdommer skal følges opp, opplever mange fragmenterte tjenester og at man deler kroppen i to; hode og kropp.
Sammenhengen mellom fysisk og psykisk helse
Min studie pekte på at ansatte i psykisk helsevern ikke får nok opplæring i sammenhengen mellom fysisk og psykisk helse, herunder hos pasienter med psykoselidelser. Kartleggingen viste også at mange mener at det er for lite fokus på fysisk helse. Dette øker risikoen for at alvorlige helseplager går uoppdaget. Det er spesielt bekymringsfullt, fordi personer med psykiske lidelser har høyere forekomst av fysiske helseplager. I min studie fokuserte jeg på ikke-medikamentelle tiltak for pasienter med psykoselidelser og deres risiko for tidlig død grunnet hjerte- og karsykdommer. Jeg mener basert på studien min, at miljøpersonalet, som jeg selv inngår i, kan gjøre mer i det forebyggende arbeidet i psykisk helsevern.
Hjerne-Hjerte-prosjektet
En positiv utvikling er opprettelsen av Hjerne-Hjerte-prosjektet (Brain Cardio Project, BCP). Det er et samarbeid mellom Mohn forskningssenter for psykoselidelser og klinikkene i Divisjon psykisk helsevern i Helse Bergen[2]. Dette prosjektet fokuserer nettopp på å redusere overdødeligheten hos personer med psykoselidelser. Erik Johnsen, klinikkoverlege ved psykiatrisk klinikk og en av initiativtakerne, sa det treffende under åpningen av Mohn forskningssenter. «Alle snakker om den dramatiske overdødeligheten ved psykoselidelser, men få gjør noe med den. Det er dette vi vil endre.»
Hjerne-Hjerte-prosjektet har som formål og blant annet implementere gode rutiner i forebyggingsarbeidet, først og fremst knyttet til overdødeligheten som er vist hos pasienter med psykoselidelser. Det er mange tema på agendaen, både bedre medisinering, røykeslutt, aktivitet og ernæring for å nevne noe. Prosjektet vil være et knutepunkt for samarbeid og kunnskapsutveksling mellom forskning og klinikk. Mitt håp er at implementering av riktige tiltak i forebyggingsarbeidet vil føre til at helhetlig behandling ikke bare blir et ideal.
Å ikke glemme kroppen
Slik som det er nå, er det mange pasienter som opplever å være i dårligere fysisk forfatning etter lengre innleggelser i psykisk helsevern; vektoppgang eller nedgang er et godt eksempel på dette. Det å tilby god og riktig mat og aktiviteter som folk faktisk liker er viktig. I tillegg til Hjerne-hjerte prosjektet foregår det andre positive prosjekter for å bedre arbeidet med somatisk helse hos pasienter med psykiske lidelser i psykisk helsevern. Et forbedringsprosjekt kalt “God med toppen, hva med kroppen?” skal fokusere på implementering av verktøy knyttet til oppdagelse av forverring av somatisk tilstand. Hele Helse Bergen skal implementere prosjektet. Det skjer altså mye bra også, og kroppen er kanskje ikke helt glemt likevel.
Leni Brunborg er spesialsykepleier i psykisk helse og rus, hovedtillitsvalgt i Norsk sykepleierforbund, og vår gjesteskribent i høst. Hun er også lokal faggruppeleder i NSFs faggruppe for sykepleiere innen psykisk helse og rus (sPoR). Vi er veldig glade for å hatt henne som gjesteskribent i høst! Hennes forrige innlegg kan du lese her.
