Romerike fengsel kan virke stort og truende på utsiden. Med gitter, sikkerhetskontroll og utallige porter en må igjennom. Men på innsiden blir man møtt med smilende ansikt, latter og spøkefulle erfaringskonsulenter og ansatte som har god kontakt med hverandre.
Riktig personlighet
Avdeling Ullersmo ved Romerike fengsel går i bresjen med nytt pilotprosjekt. De har ansatt fem erfaringskonsulenter. Dette prosjektet startet som et kurs for de innsatte, fordi prosjektleder Elise Eriksen fra Romerike fengsel og Nina Ødegård i NAV mente at det var noen av de innsatte som spesielt hadde personligheten til å jobbe med mennesker. Det viste seg å være rett innstilling.
Elise og Nina begynte på bar bakke. De hadde ikke fagstoffet, bærbare PC-er, ikke personal til å sitte eksamensvakt, eller kunnskapen om hva erfaringskonsulenter var. Men pågangsmot var det i bøtter og spann. De tok kontakt med Erfaringsskolen i Oslo og KBT-fagskole, og fikk tilsendt fagstoff, som til slutt ble sammensatt til et 8-ukers kurs for de innsatte.
Relasjonsbygging og motivasjon
Erfaringssentrum spør de fire erfaringskonsulentene som er til stede om hva de husker fra kurset, og ivrig forteller de at de lærte om relasjonsbygging. Kommunikasjon var også selvsagt noe de snakket mye om, og for å ikke glemme taushetsplikten. Samfunnsfag var et stort tema. De nevner flere kursholdere som snakket om motivasjon og hvordan jobbe med sin egen historie. Dette er jo noe som går igjen for alle erfaringskonsulenter, å lære seg å bruke sin egen historie – recovery systematisert.
Etter at dette kurset ble vellykket, har Eriksen og Ødegård inngått samarbeid med KBT-fagskole. En utdanning for erfaringskonsulenter innen psykisk helse- og rusarbeid, der de innsatte kan ta studie via nett og få 60 studiepoeng. De får oppfølging to ganger i uken og veiledere som kommer tilreisende fra skolen. Erfaringskonsulentene forteller at de har til og med fått tilgang på egne bærbare PC-er som de kan gjøre skolearbeid på, og dette er ikke lett å få i et slikt system.
En av erfaringskonsulentene forteller at han lenge har ønsket å studere, og har prøvd å søke på andre studier tidligere mens han har vært på Ullersmo, men det har ikke gått. Så at dette har blitt så bra er veldig fint.
Hvordan har det vært å jobbe som erfaringskonsulenter? Og er det noen utfordringer?
-Innsatte. Sier en erfaringskonsulent, og de andre ler. Han fortsetter; de tror vi kan trylle. Hvorfor henta du meg ikke denne uken? spør de ofte. Vi lever med disse gutta. Vi bor og ser dem i gangen, trener med dem og vi får ikke gått hjem. Så vi lever som erfaringskonsulent 24/7. Av og til blir ikke det skillet så tydelig, og vi får ikke bare kobla av.
Hvilke endringer har dere skapt som erfaringskonsulenter?
-Vi bygger relasjoner, skaper tillitssirkel. Vi har et aktivitetsteam som vi har jobbet med, og der fikk vi full tillit til å være brobyggere. Der har vi jobbet med ungdom på deres arena, som å spille PlayStation og lage mat. Vi kommer til på en annen måte enn betjentene gjør, forteller en av erfaringskonsulent.
«Rydd rommet og dra på deg buksa.»
For erfaringskonsulentene har ikke det bare vært lett å gjøre denne jobben. Inne på avdelingen, der alle betjentene er informert om prosjektet er alt tipp topp. Men som i alle andre system, er det vanskelig å arbeide på kryss av avdelinger. Ikke alle er informerte, og har heller ikke like stor forståelse for hva en erfaringskonsulent er og kan bidra med.
Erfaringskonsulentene hadde jobbet med en yngre innsatt som hadde kommet til deres del av Ullersmo. De opprettet tillit og god kommunikasjon. For de yngre innsatte kan det være et tøft miljø å befinne seg i, og ha vanskelighet med å være seg selv. Ved å bygge god relasjon og rutiner på dette, kunne erfaringskonsulenten fortelle denne ungdommen om å både rydde rom og dra på seg buksa som hang ned på knærne. Her var de presentable. Det ble gode rutiner på det til slutt og stemningen var god. Eksempler som dette viser at mennesker som vet hva en står i kan være til større hjelp i øyeblikket for mange.
Hva vil dere gjøre med det dere har lært og hva sitter dere igjen med?
Alle erfaringskonsulentene hadde gode refleksjoner, og tenkt mye på hva de ville bruke erfaringene sine til.
-Jeg ønsker å bruke min egenerfaring til å hjelpe adoptivbarn og deres familier. Jeg syns det skal være lovpålagt at adoptivbarn skal ha oppfølging. Dette er noe jeg brenner for.
-Jeg vet nå at jeg har noe å tilby samfunnet, og jeg ønsker å gi tilbake. Jobbe med barn og unge, snakke om livet på gata.
-Vi skal ut en dag, og samfunnet har et medansvar for at vi kommer rehabilitert ut. Jeg vil jobbe frivillig, og hjelpe barn og unge.
-Jeg vil gjerne studere mer, men det er mange hinder å hoppe. Viktig å skape en god grunnmur, man har mange ansvar ute i samfunnet også.
Fordi man ikke har opplevd det selv
-Det har vært positive tilbakemeldinger, både fra innsatte og betjentene. Jeg føler meg trygg på det vi gjør. Vi har lært om selvivaretakelse, noe som er viktig å tenke på. Vi har jo våre problemer, og vi skal ikke gå inn i en kamp hvis vi er i en kamp selv, forteller en av erfaringskonsulentene. Alle har jo noe underliggende, og dette kan vi bruke til å hjelpe andre, fortsetter en annen. Som erfaringskonsulent så blir man ofte flink til å gi omsorg og empati fordi man selv kanskje ikke har opplevd det, det blir litt ubevisst, fortsetter tredje, før siste man skyter inn; men vi kan ikke ta med jobben hjem likevel, her kommer selvivaretakelse inn.
Til og med erfaringskonsulentene på Romerike fengsel vet at man ikke kan ta med jobben hjem, selv om de ikke har langt å gå. Noe av det viktigste de har lært er å skille det private de har med jobben de gjør, som erfaringskonsulenter flest.
