Samtaleveileder for film om selvmord

Samtaleveileder for film om selvmord

Publisert den 13. August 2026
LEVE NSF SPOR
Veileder

Om filmen og hvordan den kan brukes

Hensikten med denne veilederen er å gi litt tips til hvordan filmen Livet etter deg og andre filmer som omhandler selvmordsforebygging kan brukes slik at de som ser den får utbytte og blir ivaretatt. De fleste av oss snakker sjeldent om selvmord, og det kan oppleves som et tungt og krevende tema. Vi håper skrivet blir nyttig.

FORSLAG TIL TIDSPLAN FOR VISNINGER MED REFLEKSJON/ SAMATLER ETTERPÅ

  • Introduksjon 5 minutter
  • Filmvisning 45 minutter
  • Pause, nedskriving av egne refleksjoner 10 minutter
  • Refleksjon i gruppe

FORBEREDELSER/ INFORMASJON:

Filmen kan berøre deltakerne sterkt. Historiene er fra virkeligheten og kan føre til at deltakere blir minnet om egne sterke opplevelser av tap og sorg. Derfor er det viktig å legge til rette for at alle får en god opplevelse ved å informere på forhånd om hva filmen omhandler.

Vurder også følgende:

  • Ha papirlommetørklær tilgjengelig
  • Tilby samtale om filmen etter visningen, gjerne i gruppe, men også individuell hvis noen ber om det
  • Mulighet for å trekke seg tilbake fra visningen et øyeblikk hvis det blir for mye.

SPESIFIKKE TIPS VED FILMVISNING FOR GRUPPER AV BERØRTE/ ETTERLATTE VED SELVMORD

Mange etterlatte opplever at filmen er viktig og nyttig for dem. De forskjellige historiene belyser forskjellige aspekter av det å miste noen. Dette kan

  • gi en følelse av å ikke være alene med reaksjonene sine
  • hjelpe etterlatte til å sette ord på egne tanker og følelser
  • hjelpe samtalen i en sorggruppe «i gang»
  • gi dem nye verktøy for å møte sorgen
  • gi dem nye måter å tenke på sorgarbeidet sitt på

Filmen kan med fordel brukes som samtalestarter i en selvhjelpsgruppe om sorg. Det kan også være fint å ha fagperson/ er til stede, men de bør kun styre eller gripe inn i samtalene ved behov. Når deltakerne får lov å dele egne tanker og følelser kommer de ofte frem til de beste observasjonene og veivalgene helt av seg selv, uten at fagpersoner «gir dem råd».

Etter visningen, men før samtalene kan følgende vurderes:

Konfidensialitetsavtale:

Avtale med deltakerne i samtalegruppen at det som deles i gruppen ikke snakkes videre om etter treffet.

Presentasjoner:

Hvis deltakerne ikke allerede kjenner hverandre kan de si sitt eget navn, rolle i dagliglivet, hvem de har mistet, hvor lenge siden.

Samtalestarter:

Hva la du merke til i denne filmen?

Tips:

Hvis deltakerne ber om råd fra fagfolkene, bør de først spørre gruppen «Hva tenker dere om dette?». Gi dem god tid. Hvis de ikke kommer med noe, kan fagpersonen hjelpe til.

Tips:

Hvis deltakerne snakker mye om følelser, spør de hva de tenker om dette. Hvis deltakerne snakker mye om tanker, spør hva de føler.

SPESIFIKKE TIPS VED FILMVISNING FOR FAGPERSONELL SOM ØNSKER Å FORSTÅ MER OM DET Å IVARETA ETTERLATTE VED SELVMORD ELLER ANNEN BRÅ DØD

Filmen legger til rette for å ta opp et vanskelig tema i noen fagmiljøer. Tabu, myter og usikkerhet kan bidra til at selvmord unngås ved fagdager. Ved å se og diskutere filmen kan deltakerne få anledning til

  • å sette ord på utfordringene som de kan observere i de historiene som skildres.
  • å diskutere egne erfaringer med etterlatte ved selvmord eller annen brå død
  • å diskutere egne og andres holdninger til etterlatte ved selvmord
  • å utveksle erfaringer og samarbeide for å legge til rette for bedre tjenestetilbud

Forslag til samtalestartere etter visningen:

  • Hva la du merke til i denne filmen?
  • Hvilken av historiene opplevdes mest nyttig for deg?
  • Etter å ha sett filmen – hva tenker du nå om å møte noen som har mistet en av sine nærmeste i selvmord?

Oppsummer etter at alle har fått kommentert og reflektert. Husk å minne om tips til egenomsorg.

Tilby kollegastøtte (etter avtale/ etter møtet) hvis noen har lyst til å dele noe i en privat samtale.

Faktaboks: Forskning viser at hvert selvmord påvirker i gjennomsnitt 135 mennesker i forskjellig grad. Mellom 15 og 30 mennesker blir påvirket i stor grad. Dette viser hvor stort behovet for krisehjelp er hos dem som blir stående igjen. Dessuten varer sorg etter selvmord ofte mye lenger enn sorg etter andre typer dødsfall.

Faktaboks: I gjennomsnitt 650 mennesker tar livet sitt hvert år i Norge. Selvmord er ofte den vanligste dødsårsaken for unge under 29 år. Statistisk sett tenker hver tjuende person på selvmord, men bare rundt en av ti tusen gjennomfører det. På reisen fra den første tanken til handling er det mange muligheter for å be om, og få hjelp. De aller fleste som tenker på selvmord vil ikke dø; de ønsker en endring i livet.

Forfattet av Nina Danielsen, LEVE Landsforeningen for etterlatte ved selvmord.
Dato: 6 februar 2026 med faglig revisjon fra Norsk Sykepleierforbund Psykisk helse- og rus.

Utvikling av verktøyet er støttet av Stiftelsen Dam gjennom Rådet for psykisk helse.
Erfaringssentrum

Bli en del av fellesskapet

Er du erfaringskonsulent – eller ønsker du å støtte arbeidet vårt? Bli medlem og ta del i et fellesskap for mennesker med erfaringskompetanse.

Bli medlem i dag  →
Powered by Cornerstone