Erfaringskonsulenten har de siste årene fått en stadig tydeligere plass i norske helse- og velferdstjenester. Rollen har vokst frem gjennom økt oppmerksomhet på recovery-orienterte tjenester, brukermedvirkning og betydningen av at mennesker med egne erfaringer bidrar i utforming og utvikling av tjenestene. Samtidig har rollen vært i kontinuerlig utvikling. Fra å være en relativt ny funksjon, ofte knyttet til brukerperspektivet alene, ser vi i dag at erfaringskonsulenter mange steder inngår som en del av tverrfaglige miljøer og bidrar både i direkte brukerarbeid, samarbeid med andre faggrupper og utvikling av tjenester.

Denne utviklingen reiser spørsmål om hvordan erfaringskompetanse forstås, organiseres og tas i bruk. Når en rolle endrer seg over tid, blir det også relevant å reflektere over hvordan organisasjonene rundt rollen utvikler strukturer, kultur og forståelse som gjør det mulig å anvende kompetansen på en hensiktsmessig måte. Målet er ikke at erfaringskonsulenten skal bli lik andre profesjoner. Verdien ligger nettopp i at rollen tilfører et annet perspektiv. Et sentralt spørsmål blir derfor hvordan ulike kunnskapsformer kan utfylle hverandre i fremtidens helse- og velferdstjenester.

Fra egenerfaring til erfaringskompetanse

Et sentralt utgangspunkt i forståelsen av erfaringskonsulentrollen er skillet mellom egenerfaring og erfaringskompetanse. Å ha opplevd utfordringer knyttet til psykisk helse, rus eller tjenestebruk gir viktige erfaringer, men erfaringskompetanse handler også om hvordan disse erfaringene bearbeides, reflekteres over og anvendes i møte med andre mennesker og tjenester (Karlsson & Borg, 2017). Innen recovery-orienterte tjenester vektlegges menneskers egne ressurser, håp, mening og mulighet til å leve gode liv også med ulike utfordringer (Borg & Kristiansen, 2008; Karlsson & Borg, 2017). I dette perspektivet blir erfaringene til mennesker som selv har vært brukere av tjenester en viktig kunnskapskilde.

Utviklingen av erfaringskonsulentrollen kan også sees i sammenheng med en bredere utvikling innen brukermedvirkning. Tjenestene har i økende grad beveget seg mot idealer hvor mennesker ikke bare skal være mottakere av hjelp, men aktive deltakere i egen prosess og i utvikling av tjenestene (Tveiten, 2025).

Samtidig innebærer profesjonell bruk av egne erfaringer mer enn et ønske om å hjelpe andre. Det innebærer refleksjon rundt egen historie, rolleforståelse, etikk og hvordan erfaring kan anvendes på en måte som er nyttig for andre. Fremveksten av høyere yrkesfaglig utdanning for erfaringskonsulenter kan forstås som en del av denne utviklingen. KBT Fagskole sin utdanning for erfaringskonsulenter (60 fagskolepoeng) er et eksempel på hvordan rollen har fått tydeligere kompetansebeskrivelser og faglige rammer (KBT Fagskole).

Dette kan sees som en utvikling hvor personlig erfaring kombineres med kunnskap, refleksjon og forståelse for tjenestene man arbeider i.

Fra individuell støtte til systembidrag

Erfaringskonsulenter forbindes ofte med det direkte møtet med mennesker som bruker tjenester. Dette er fortsatt en sentral og viktig del av rollen. Relasjonen, gjenkjennelsen og muligheten til å representere håp kan ha stor betydning. Samtidig viser utviklingen at rollen mange steder har fått et bredere innhold. Erfaringskompetanse brukes ikke bare i individuelle møter, men også i tverrfaglige team, undervisning, veiledning, tjenesteutvikling og arbeid med brukermedvirkning på systemnivå.

Erfaringssentrum beskriver hvordan erfaringskonsulentrollen kan innebære bidrag på ulike nivåer, og peker samtidig på betydningen av rolleforståelse og etiske rammer i utøvelsen av erfaringskompetanse (Erfaringssentrum). Dette innebærer ikke at alle erfaringskonsulenter skal ha de samme arbeidsoppgavene. Rollen vil naturlig variere ut fra tjenestens behov, organisering og målgruppe.

Erfaringer fra FACT Ung beskriver hvordan brukerspesialisten kan inngå som en del av et tverrfaglig team, hvor erfaringskompetanse bidrar gjennom relasjonelt arbeid, brukerperspektiv og som en brobygger mellom ungdom og tjenester (Klipper, 2026).

Dette illustrerer hvordan erfaringskompetanse kan bidra både på individnivå og systemnivå. Rollen handler ikke bare om å representere egne erfaringer, men om å bidra med et perspektiv som kan styrke tjenesten som helhet. Gjennom arbeid i praksisfeltet har jeg erfart at erfaringskompetanse får størst betydning når rollen forstås som en integrert del av tjenesten. Det handler ikke bare om at erfaringskonsulenten får en plass rundt bordet, men også om at kompetansen forstås og brukes aktivt i samhandling med andre faggrupper.

Samtidig krever rollen en kontinuerlig bevissthet rundt hvordan egne erfaringer anvendes. Erfaringskompetanse handler ikke om å representere alle brukeres perspektiver, men om å bruke egne erfaringer som grunnlag for refleksjon, dialog og utvikling. Dette krever både trygghet i egen rolle og en organisasjon som legger til rette for ulike kunnskapsformer.
 

Erfaringskompetanse i møte med organisasjonen

Når nye roller utvikles i etablerte tjenester, er det ikke tilstrekkelig å beskrive rollen gjennom formelle oppgaver alene. Hvordan rollen forstås og anvendes påvirkes også av organisasjonen rollen blir en del av. Organisasjonskultur handler blant annet om verdier, normer og etablerte forståelser som utvikles i en organisasjon og påvirker hvordan mennesker samarbeider og handler (Bang, 2025). Dette perspektivet er relevant når nye kompetanseformer skal finne sin plass i etablerte fagmiljøer.

En tjeneste kan formelt ha etablert en erfaringskonsulentrolle, men hvordan kompetansen faktisk anvendes påvirkes også av hvordan kolleger, ledere og organisasjonen som helhet forstår rollen. Implementering av erfaringskompetanse krever derfor mer enn etablering av en stilling. Det krever også refleksjon rundt hvorfor rollen finnes, hvilken kompetanse rollen tilfører og hvordan den kan inngå sammen med andre faggrupper.

Når nye roller skal finne sin plass

Når nye roller etableres i helse- og velferdstjenestene, skjer utviklingen sjelden gjennom formelle strukturer alene. Roller formes også gjennom praksis, samarbeid og hvordan kompetansen forstås i møte med eksisterende tjenester.

Dette kan være særlig relevant for erfaringskonsulentrollen, fordi rollen bygger på en kunnskapsform som tradisjonelt ikke har hatt samme plass i helse- og velferdstjenestene som formell fag- og profesjonskompetanse. Samhandling mellom ulike aktører handler ikke bare om at personer med ulik kompetanse arbeider ved siden av hverandre. Det forutsetter også strukturer, felles forståelse og organisering som legger til rette for samarbeid mellom ulike aktører og perspektiver (Breimo m.fl., 2022).

Dette perspektivet kan bidra til å forstå hvorfor innføring av erfaringskompetanse også må sees i sammenheng med tjenestenes organisering og kultur. En rolle får først betydning når kompetansen gis rom til å brukes i praksis. Erfaringskompetanse bør derfor ikke forstås som en konkurrent til andre kunnskapsformer, men som et supplement. En psykolog, sykepleier, sosionom, vernepleier eller erfaringskonsulent bidrar med ulike perspektiver, utdanningsbakgrunner og erfaringer. Når disse perspektivene møtes gjennom god samhandling, kan de bidra til mer helhetlige tjenester.
 

Organisering, rolleforståelse og stillingsstrukturer

Når en rolle utvikler seg, kan det også være naturlig å reflektere over om organisatoriske strukturer utvikles sammen med praksisfeltet.

Stillingskoder og organisatorisk plassering er først og fremst administrative verktøy. Samtidig kan de også være med på å uttrykke hvordan organisasjoner beskriver kompetanse, ansvar og forventninger knyttet til ulike roller. For erfaringskonsulentrollen finnes det i dag variasjoner mellom tjenester. Noen arbeider hovedsakelig med individuell oppfølging, mens andre også bidrar med undervisning, utviklingsarbeid, veiledning, fagutvikling eller systemarbeid.

Denne variasjonen trenger ikke være en svakhet. Tvert imot kan fleksibilitet være en styrke ved rollen. Ulike tjenester har ulike behov, og erfaringskompetanse kan anvendes på forskjellige måter. Samtidig gjør utviklingen av utdanning, yrkesetiske rammer og bredere arbeidsområder det relevant å reflektere over hvordan rollen beskrives og organiseres. Det sentrale spørsmålet er derfor ikke nødvendigvis hvilken stillingskode eller organiseringsform som er riktig, men hvordan strukturene rundt rollen kan utvikles slik at de gjenspeiler kompetansen og oppgavene rollen faktisk innebærer.
 

Avslutning

Erfaringskonsulenten er en rolle i utvikling. Rollen har fått tydeligere faglige rammer, utdanningsmuligheter og større variasjon i arbeidsområder. Fra å hovedsakelig bli forstått gjennom den enkeltes egenerfaring, ser vi i dag en utvikling hvor erfaringskompetanse i større grad inngår som en del av tverrfaglige tjenester, tjenesteutvikling og arbeid på systemnivå.

Denne utviklingen kan forstås som en del av en større endring i helse- og velferdstjenestene, hvor ulike kunnskapsformer i økende grad sees som viktige bidrag til helhetlige tjenester. Samtidig krever dette en bevissthet rundt hvordan nye roller etableres, forstås og innlemmes i eksisterende organisasjoner.

Erfaringskonsulenten skal ikke bli en kopi av andre profesjonsroller. Verdien ligger nettopp i at denne rollen bringer inn et annet perspektiv. Erfaringskompetanse, fagkompetanse og forskningsbasert kunnskap kan utfylle hverandre når forskjellene anerkjennes og kompetansen gis tydelige rammer.

Samtidig viser utviklingen at implementering av erfaringskompetanse krever mer enn å opprette stillinger. Det handler også om kultur, rolleforståelse og organisatoriske strukturer som gjør det mulig å ta kompetansen i bruk på en hensiktsmessig måte.

Kanskje er dette en naturlig del av utviklingen når nye roller finner sin plass i etablerte tjenester. Roller formes ikke bare gjennom stillingsbeskrivelser, men gjennom praksis, samhandling og hvordan organisasjoner forstår verdien av ulike kompetanser.

Målet trenger derfor ikke være at erfaringskonsulentrollen organiseres likt overalt. Ulike tjenester vil ha ulike behov, og nettopp fleksibiliteten kan være en styrke. Samtidig kan en tydeligere felles forståelse av rollen bidra til bedre samhandling, forventningsavklaringer og mer målrettet bruk av erfaringskompetanse.

Kanskje ligger den videre utviklingen av erfaringskonsulenten ikke bare i hvilken plass rollen får i tjenestene, men i hvordan tjenestene legger til rette for at erfaringskompetanse forstås, videreutvikles og tas i bruk på best mulig måte.
 

Referanser

Bang, H. (2025). Organisasjonskultur. Universitetsforlaget.

Borg, M., & Kristiansen, K. (2008). Medforskning: Å forske sammen for kunnskap om psykisk helse. Universitetsforlaget.

Breimo, J. P., Anvik, C. H., Lo, C., & Olesen, E. S. B. (2022). (Full tittel kontrolleres mot pensumliste).

Erfaringssentrum, . Yrkesetiske retningslinjer for erfaringskonsulenter.

Karlsson, B., & Borg, M. (2017). Recovery: Tradisjoner, fornyelser og praksiser.

KBT Fagskole. (årstall kontrolleres). Studieplan: Erfaringskonsulent.

Klipper, R. (2026). Brukerspesialisten i FACT ung: Erfaringskompetanse, relasjonelt arbeid og samhandling i tverrfaglige team. NAPHA.

Tveiten, S. (2025). Helsepedagogikk.