Opprinnelig publisert hos Erfaringskompetanse.no
Denne artikkelen ble først publisert hos Nasjonalt senter for erfaringskompetanse. Rettighetene til innholdet tilhører dem, og vi er takknemlige for å få dele artikkelen videre.
Besøk deres nettsted– Hva er prosjektets innhold?
– Selv om erfaringskonsulenter ikke lenger er et nytt fenomen i norske tjenester, har få studier undersøkt ledere i norske psykisk helse- og rustjenester sine erfaringer med å ansette dem. Vi samlet en gruppe ledere som var tidlig ute i forhold til det å ansette erfaringskonsulenter, som vi har valgt å kalle for «pionerene». Denne artikkelen baserer seg på et fokusgruppeintervju med disse lederne. Etter fokusgruppen, besluttet vi som forskere, sammen med gruppen av ledere som deltok, at vi skulle benytte anledningen til å formidle fra denne gruppen til det norske praksisfeltet.
– Hvilke spørsmål stilte dere for å finne ut av dette?
– Da dette var en fokusgruppe, var selve dialogen om erfaringer og hvilke refleksjoner lederne hadde gjort seg i fokus. Vi som forskere hadde imidlertid noen tema vi var særlig opptatt av å få belyst. Disse temaene var: Hvordan involveres erfaringskonsulenter i deres tjenester? Hvordan har dette påvirket og endret deres tjenester? Hvilke særlige utfordringer har dere opplevd? Hvordan har dere møtt disse utfordringene? Da vi samlet ledere som hadde en del erfaring med erfaringskonsulenter, var vi opptatt av å høre hvordan de opplevde dette skiftet i tjenestene. Altså, hvordan var det før og hvordan er det nå? Hvordan var oppstarten med erfaringskonsulenter, og hva har endret seg?
– Hva fant dere?
– Lederne formidlet at de selv hadde gått en vei for å komme til dit de er i dag, og at de har møtt på en del utfordringer på veien, og hadde lært mye underveis. Vi har løftet frem deler av samtalen mellom dem for å illustrere med deres egne eksempler. Sentralt er at vi finner at disse lederne forteller at erfaringskonsulenter har utfordret dem som ledere og de andre fagansatte, og at dette har ført til endringer i tjenestene. Disse endringene vurderes av lederne som positive og nødvendige: At praksiser som har vært uheldige har blitt endret, og at erfaringskonsulentene reduserer makt-ubalanser i tjenestene. Som følge av dette har lederne involvert erfaringskonsulenter i stadig flere oppgaver og prosesser i tjenestene, utover det å møte tjenestebrukere.
– Hvorfor er dette viktige funn?
– Kunnskap om lederes erfaringer og perspektiver er sentrale fordi de er i posisjon til å styrke og hindre meningsfull involvering og samarbeid med erfaringskonsulenter i tjenestene. Frem til nå har leders erfaringer og perspektiver fått lite fokus i forskning, og særlig viktig er det å få frem norske ledere sine erfaringer.
– Hvilke nye kunnskapshull har denne undersøkelsen avdekket?
– Det finnes noe forskning på ledere internasjonalt som har dokumentert en sammenheng mellom lederes eksponering for, eller erfaring med, erfaringskonsulenter, og deres innstilling til å benytte erfaringskonsulenter i praksis. Vi bekrefter således denne forskning, og kan bekrefte at norske ledere som har en del erfaring med erfaringskonsulenter beskriver deres medvirkning som sentral i utviklingen av tjenestene, og at de velger å involvere dem i stadig flere oppgaver.
– Hvordan har dere ivaretatt brukermedvirkningen gjennom forskningsprosessen?
– Hele forskningsprosessen fra planlegging, gjennomføring, evaluering og formidling er gjennomført i samarbeid mellom forsker (Kristina Åkerblom) og medforsker (Torbjørn Mohn-Haugen). Denne fokusgruppen er tilknyttet en større del-studie som inngår i mitt doktorgradsprosjekt. Formidling innebærer i dette tilfellet både denne artikkelen, og foredrag/undervisning. Evaluering ble også gjennomført sammen med deltakerne (lederne) i fokusgruppen, de fikk anledning til å lese og kommentere på artikkelen.
– På hvilken måte tror du denne forskningen kan bli nyttig for fremtidens pasienter eller pårørende?
– Erfaringskonsulenter involveres i økende grad i utøvelsen og utviklingen av våre tjenester. Hvordan de faktisk involveres vil bety mye for hvordan disse tjenestene videre utvikles, for de som skal benytte disse tjenestene, deres pårørende og for erfaringskonsulenter selv. I norsk sammenheng er det pekt på at myndighetenes styringssignaler har stor definisjonsmakt i forbindelse med å få gjennomført endringer i de offentlige tjenestene. Myndighetenes styringssignaler i forhold til erfaringskonsulenters rolle i tjenestene fastholder at de skal «ansettes og prøves ut». Imidlertid er det ikke tydelige føringer på hvordan dette skal gjennomføres i praksis, eller hvilke roller og oppgaver erfaringskonsulenter skal ha. Dette kan bety at norske ledere har fått et stort handlingsrom til å definere hvordan erfaringskonsulenter skal involveres og sørge for at deres medvirkning er virkningsfull og meningsfull for alle de involverte.
Artikkelen kan leses i Tidsskrift for psykisk helsearbeid, og kan kjøpes her. For spørsmål til artikkelen kan Kristina Bakke Åkerblom kontaktes, på Kristina.Bakke.Akerblom@hvl.no.
Opprinnelig publisert hos Erfaringskompetanse.no
Denne artikkelen ble først publisert hos Nasjonalt senter for erfaringskompetanse. Rettighetene til innholdet tilhører dem, og vi er takknemlige for å få dele artikkelen videre.
Besøk deres nettsted– Hva er prosjektets innhold?
– Selv om erfaringskonsulenter ikke lenger er et nytt fenomen i norske tjenester, har få studier undersøkt ledere i norske psykisk helse- og rustjenester sine erfaringer med å ansette dem. Vi samlet en gruppe ledere som var tidlig ute i forhold til det å ansette erfaringskonsulenter, som vi har valgt å kalle for «pionerene». Denne artikkelen baserer seg på et fokusgruppeintervju med disse lederne. Etter fokusgruppen, besluttet vi som forskere, sammen med gruppen av ledere som deltok, at vi skulle benytte anledningen til å formidle fra denne gruppen til det norske praksisfeltet.
– Hvilke spørsmål stilte dere for å finne ut av dette?
– Da dette var en fokusgruppe, var selve dialogen om erfaringer og hvilke refleksjoner lederne hadde gjort seg i fokus. Vi som forskere hadde imidlertid noen tema vi var særlig opptatt av å få belyst. Disse temaene var: Hvordan involveres erfaringskonsulenter i deres tjenester? Hvordan har dette påvirket og endret deres tjenester? Hvilke særlige utfordringer har dere opplevd? Hvordan har dere møtt disse utfordringene? Da vi samlet ledere som hadde en del erfaring med erfaringskonsulenter, var vi opptatt av å høre hvordan de opplevde dette skiftet i tjenestene. Altså, hvordan var det før og hvordan er det nå? Hvordan var oppstarten med erfaringskonsulenter, og hva har endret seg?
– Hva fant dere?
– Lederne formidlet at de selv hadde gått en vei for å komme til dit de er i dag, og at de har møtt på en del utfordringer på veien, og hadde lært mye underveis. Vi har løftet frem deler av samtalen mellom dem for å illustrere med deres egne eksempler. Sentralt er at vi finner at disse lederne forteller at erfaringskonsulenter har utfordret dem som ledere og de andre fagansatte, og at dette har ført til endringer i tjenestene. Disse endringene vurderes av lederne som positive og nødvendige: At praksiser som har vært uheldige har blitt endret, og at erfaringskonsulentene reduserer makt-ubalanser i tjenestene. Som følge av dette har lederne involvert erfaringskonsulenter i stadig flere oppgaver og prosesser i tjenestene, utover det å møte tjenestebrukere.
– Hvorfor er dette viktige funn?
– Kunnskap om lederes erfaringer og perspektiver er sentrale fordi de er i posisjon til å styrke og hindre meningsfull involvering og samarbeid med erfaringskonsulenter i tjenestene. Frem til nå har leders erfaringer og perspektiver fått lite fokus i forskning, og særlig viktig er det å få frem norske ledere sine erfaringer.
– Hvilke nye kunnskapshull har denne undersøkelsen avdekket?
– Det finnes noe forskning på ledere internasjonalt som har dokumentert en sammenheng mellom lederes eksponering for, eller erfaring med, erfaringskonsulenter, og deres innstilling til å benytte erfaringskonsulenter i praksis. Vi bekrefter således denne forskning, og kan bekrefte at norske ledere som har en del erfaring med erfaringskonsulenter beskriver deres medvirkning som sentral i utviklingen av tjenestene, og at de velger å involvere dem i stadig flere oppgaver.
– Hvordan har dere ivaretatt brukermedvirkningen gjennom forskningsprosessen?
– Hele forskningsprosessen fra planlegging, gjennomføring, evaluering og formidling er gjennomført i samarbeid mellom forsker (Kristina Åkerblom) og medforsker (Torbjørn Mohn-Haugen). Denne fokusgruppen er tilknyttet en større del-studie som inngår i mitt doktorgradsprosjekt. Formidling innebærer i dette tilfellet både denne artikkelen, og foredrag/undervisning. Evaluering ble også gjennomført sammen med deltakerne (lederne) i fokusgruppen, de fikk anledning til å lese og kommentere på artikkelen.
– På hvilken måte tror du denne forskningen kan bli nyttig for fremtidens pasienter eller pårørende?
– Erfaringskonsulenter involveres i økende grad i utøvelsen og utviklingen av våre tjenester. Hvordan de faktisk involveres vil bety mye for hvordan disse tjenestene videre utvikles, for de som skal benytte disse tjenestene, deres pårørende og for erfaringskonsulenter selv. I norsk sammenheng er det pekt på at myndighetenes styringssignaler har stor definisjonsmakt i forbindelse med å få gjennomført endringer i de offentlige tjenestene. Myndighetenes styringssignaler i forhold til erfaringskonsulenters rolle i tjenestene fastholder at de skal «ansettes og prøves ut». Imidlertid er det ikke tydelige føringer på hvordan dette skal gjennomføres i praksis, eller hvilke roller og oppgaver erfaringskonsulenter skal ha. Dette kan bety at norske ledere har fått et stort handlingsrom til å definere hvordan erfaringskonsulenter skal involveres og sørge for at deres medvirkning er virkningsfull og meningsfull for alle de involverte.
Artikkelen kan leses i Tidsskrift for psykisk helsearbeid, og kan kjøpes her. For spørsmål til artikkelen kan Kristina Bakke Åkerblom kontaktes, på Kristina.Bakke.Akerblom@hvl.no.
Er du erfaringskonsulent – eller ønsker du å støtte arbeidet vårt?
Bli medlem i dag
