Opprinnelig publisert hos Erfaringskompetanse.no
Denne artikkelen ble skrevet for en tid tilbake, og innholdet kan derfor være utdatert. Den ble opprinnelig publisert hos Nasjonalt senter for erfaringskompetanse. Rettighetene til innholdet tilhører dem, og vi er takknemlige for å få dele artikkelen videre som et eksempel til inspirasjon.
Besøk deres nettstedKritiske perspektiv for å styrke brukermedvirkningen
Daglig leder i Erfaringskompetanse Hilde Hem, og bibliotekar Eskil Skjeldal innledet kvelden med å tydeliggjøre hva som legges i å ta et kritisk perspektiv og hensikten med både antologien Kritiske perspektiver på brukermedvirkning (2021) og med kveldens tema. –Uten kritisk tenkning er faglig utvikling en umulighet. Ny kunnskap må utsettes for kritisk virksomhet, hvis ikke blir vi late tenkere, sa Skjeldal.
Truls Juritzen, førsteamanuensis og programkoordinator for Master i klinisk helsearbeid ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN), fulgte opp med et ønske om ha en konstruktiv, utforskende, uroende og spørrende dialog rundt dette hardt tilkjempede godet, brukermedvirkning:
– Dagens vektlegging av brukermedvirkning kan forstås som et resultat av et mangeårig kritisk arbeid med å utfordre helseprofesjonenes paternalistiske praksiser. Brukermedvirkning, som man ønsker å styrke ved brukeransettelser, er et resultat av en svært kraftfull og vellykket maktkritikk. -Jeg ønsker å uroe oss på den gode måten, slik at det som er et gode blir enda bedre, sa Juritzen, og løftet opp to hovedtema i sitt foredrag: Brukerkunnskap og erfaringskompetanse som profesjonskunnskap, og utfordringer og dilemmaer ved utviklingen av erfaringskompetanse som viten.
Et selvkritisk blikk
Torbjørn Mohn-Haugen ga i sitt foredrag uttrykk for at han ønsket kritiske refleksjoner omkring brukeransettelser og bruk av erfaringskompetanse velkommen, og at det var bra at kritikken kom nå. Yrket erfaringskonsulent er bare 13-14 år gammel og den er i stor og kontinuerlig utvikling.
– Vi må ha stor takhøyde for dialog omkring utfordringene og dilemmaene. Samtidig er det viktig å løfte frem de gode historiene for at flere skal se at det er virksomt, sa han, og skisserte opp de utfordringer han så fra sitt ståsted. Noen av utfordringene Mohn-Haugen løftet frem var hvordan erfaringskompetansen systematisk skal kunne integreres i tjenestene og hvordan erfaringskonsulentene skal ivaretas ved å gi dem gode og tydelige rammer for sitt arbeid. Videre hvordan balansere det å være «vaktbikkje» for brukerne og ha lojalitet til arbeidsgiver, hvordan sette ord på den tause kunnskapen erfaringskonsulenter besitter, samt behovet for å utforske mer hva som skjer i møtet med brukere og pårørende og i tjenestene der man erfarer at erfaringskonsulenter har en positiv effekt.
Det ble en kveld med mange spørsmål, og færre konklusjoner. –Mange åpne spørsmål er vel kjennetegnet på en åpen samtale, sa Skjeldal. Se opptaket fra temakvelden her:
«Har vi som samfunn i tilstrekkelig grad overveid hva vi faktisk ber om, og vet vi nok om de menneskelige kostnadene og gevinstene dette arbeidet har på kort og lang sikt?», undret Juritzen.
alifisert for og dedikert til. Og at flere i helsetjenestene blir endringsskapere.
Opprinnelig publisert hos Erfaringskompetanse.no
Denne artikkelen ble skrevet for en tid tilbake, og innholdet kan derfor være utdatert. Den ble opprinnelig publisert hos Nasjonalt senter for erfaringskompetanse. Rettighetene til innholdet tilhører dem, og vi er takknemlige for å få dele artikkelen videre som et eksempel til inspirasjon.
Besøk deres nettstedKritiske perspektiv for å styrke brukermedvirkningen
Daglig leder i Erfaringskompetanse Hilde Hem, og bibliotekar Eskil Skjeldal innledet kvelden med å tydeliggjøre hva som legges i å ta et kritisk perspektiv og hensikten med både antologien Kritiske perspektiver på brukermedvirkning (2021) og med kveldens tema. –Uten kritisk tenkning er faglig utvikling en umulighet. Ny kunnskap må utsettes for kritisk virksomhet, hvis ikke blir vi late tenkere, sa Skjeldal.
Truls Juritzen, førsteamanuensis og programkoordinator for Master i klinisk helsearbeid ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN), fulgte opp med et ønske om ha en konstruktiv, utforskende, uroende og spørrende dialog rundt dette hardt tilkjempede godet, brukermedvirkning:
– Dagens vektlegging av brukermedvirkning kan forstås som et resultat av et mangeårig kritisk arbeid med å utfordre helseprofesjonenes paternalistiske praksiser. Brukermedvirkning, som man ønsker å styrke ved brukeransettelser, er et resultat av en svært kraftfull og vellykket maktkritikk. -Jeg ønsker å uroe oss på den gode måten, slik at det som er et gode blir enda bedre, sa Juritzen, og løftet opp to hovedtema i sitt foredrag: Brukerkunnskap og erfaringskompetanse som profesjonskunnskap, og utfordringer og dilemmaer ved utviklingen av erfaringskompetanse som viten.
Et selvkritisk blikk
Torbjørn Mohn-Haugen ga i sitt foredrag uttrykk for at han ønsket kritiske refleksjoner omkring brukeransettelser og bruk av erfaringskompetanse velkommen, og at det var bra at kritikken kom nå. Yrket erfaringskonsulent er bare 13-14 år gammel og den er i stor og kontinuerlig utvikling.
– Vi må ha stor takhøyde for dialog omkring utfordringene og dilemmaene. Samtidig er det viktig å løfte frem de gode historiene for at flere skal se at det er virksomt, sa han, og skisserte opp de utfordringer han så fra sitt ståsted. Noen av utfordringene Mohn-Haugen løftet frem var hvordan erfaringskompetansen systematisk skal kunne integreres i tjenestene og hvordan erfaringskonsulentene skal ivaretas ved å gi dem gode og tydelige rammer for sitt arbeid. Videre hvordan balansere det å være «vaktbikkje» for brukerne og ha lojalitet til arbeidsgiver, hvordan sette ord på den tause kunnskapen erfaringskonsulenter besitter, samt behovet for å utforske mer hva som skjer i møtet med brukere og pårørende og i tjenestene der man erfarer at erfaringskonsulenter har en positiv effekt.
Det ble en kveld med mange spørsmål, og færre konklusjoner. –Mange åpne spørsmål er vel kjennetegnet på en åpen samtale, sa Skjeldal. Se opptaket fra temakvelden her:
«Har vi som samfunn i tilstrekkelig grad overveid hva vi faktisk ber om, og vet vi nok om de menneskelige kostnadene og gevinstene dette arbeidet har på kort og lang sikt?», undret Juritzen.
alifisert for og dedikert til. Og at flere i helsetjenestene blir endringsskapere.
Er du erfaringskonsulent – eller ønsker du å støtte arbeidet vårt?
Bli medlem i dag
